Barneskolen. Ungdomsskolen. Videregående. Herregud, folk stikker snart. Forsvinner snart. Det er tre gymtimer igjen av skoleåret. Det er tolv uker til skoleslutt. Åttifire dager, totusenogseksten timer. Fytti satan.
Hun skal bli au pair i Storbritannia, han skal studere i Trondheim, de skal på haiketur og jeg - jeg skal jobbe. Og til India! Jeg tenker mye på fremtiden, sånn som alle andre som snart er russ. Og jeg tenker at det vil bli bra, at nye mennesker beriker livet. Livet blir kult og spennende, men likevel skremmende. Jeg liker virkelig ikke tanken på de flotte menneskene jeg vil miste kontakten med og de jeg aldri rakk å få kontakt med. Joda, det blir deilig å slippe skolen - men faen, det er ikke så ille. Jeg har det faktisk jævlig bra akkurat nå.
Indre tåre.
Okei, så gjorde det ikke så himla vondt da de gikk - ikke så vondt at jeg gråt. Men det var koselig! Småsnakk på jobb med gamle klassekamerater, fine jenter. Prat og latter og jobb innimellom.
PS. Jeg er på vinkern’ med ordføreren. SCORE!
Livets dans.
Vi lærte om blikkfang i malerier og hvordan man kan tolke symboler og farger av dama med laserpenn. Vi lærte om hvordan Krogh brukte en kvinne for å lokke de passerende til å studere maleriet nærmere og vi hørte om hvordan Picassos absurde bilder er et uttrykk for personlig tolkning. At alle sannheter er subjektive sannheter.
Så fantes det tre typer jenter; hun i hvit kjole, hun i rød kjole og hun i svart kjole. Munch hadde alltid syntes at vi var skremmende, vi kvinner. Dog, ikke alle. Den hvitkledde kvinnen var uskyldig, for hun var ung og uten seksualitet. Kvinnen i svart var derimot gammel. Trist og helt ufarlig. Det var kvinnen med rød kjole som var skremmende. Hun var sensuell og full av alt som rødt symboliserer. Sinne. Kjærlighet. Mot og vilje. Kraft og energi. Henne måtte man passe seg for. Han mente at det er slik kvinner utvikler seg - fra hvit til rød til svart. Fra uskyldig til sensuell til gammel.
Og mens jeg tenkte over dette, oppdaget jeg er kledd i en rosa kjole. Perfekt!
Filmkveld.
I kveld føltes livet mitt ut som en film. Jeg liker når livet føles ut som en film, min film.
Jobben var ferdig, oppgjøret på plass og dørene var låst. Veska hang over skulderen min. Nå skulle jeg hjem. Jeg måtte løpe, men jeg rakk akkruat bussen. Perfekt timing - sånn som på film. Anpusten og med musikk i ørene satt jeg på bussen. Gikk av på neste holdeplass, og ble imponert over stjernene. Verden hadde virkelig klart å lage en fin stjernehimmel i kveld! Og var det ikke omtrent så sterkt stjernene lyste i Afrika óg? Det var flott.
På vei hjem møtte jeg ikke bare frøken rødtelt og heiajenta, men også ei klassevenninne med hunden. Jeg hadde syklet og var anpusten. En liten prat hjalp. Og til slutt kom vannpipegutten syklende like pesende som jeg hadde gjort. Da vi var øverst i bakken, bestemte vi gave til lattergutten.
"Når skal vi kjøpe den da?", ropte han etter meg da vi begge hadde syklet hver vår vei.
"Jeg vet ikke helt. Hva med på torsdag?"
"Torsdag er fint!".
Livet mitt er en film. Min film. Men med reklameinnslag. Reklameinnslaget for i kveld er øving til psykologi-fremføring.
Jobben var ferdig, oppgjøret på plass og dørene var låst. Veska hang over skulderen min. Nå skulle jeg hjem. Jeg måtte løpe, men jeg rakk akkruat bussen. Perfekt timing - sånn som på film. Anpusten og med musikk i ørene satt jeg på bussen. Gikk av på neste holdeplass, og ble imponert over stjernene. Verden hadde virkelig klart å lage en fin stjernehimmel i kveld! Og var det ikke omtrent så sterkt stjernene lyste i Afrika óg? Det var flott.
På vei hjem møtte jeg ikke bare frøken rødtelt og heiajenta, men også ei klassevenninne med hunden. Jeg hadde syklet og var anpusten. En liten prat hjalp. Og til slutt kom vannpipegutten syklende like pesende som jeg hadde gjort. Da vi var øverst i bakken, bestemte vi gave til lattergutten.
"Når skal vi kjøpe den da?", ropte han etter meg da vi begge hadde syklet hver vår vei.
"Jeg vet ikke helt. Hva med på torsdag?"
"Torsdag er fint!".
Livet mitt er en film. Min film. Men med reklameinnslag. Reklameinnslaget for i kveld er øving til psykologi-fremføring.
Refleksjon i vannet.
Hun ble overveldet av seg selv og sine tanker denne dagen. Visst var hun ganske filosofisk? Visst var hun ganske lykkelig? Visst var hun ganske bra? Din sannhet er ikke min sannhet, min virkelighet er ikke din virkelighet. Forestillingen med kjærlighetssult som tema har gjort henne sulten. Sulten på kjærlighet. Alle drømmer vi om noe annet og noe mer enn det vi kan få. Men likevel – hun var jævlig fornøyd. Bortsett fra kjærligheten var alt bra (og da hun så det i perspektiv – når hadde hun egentlig hatt et sunt og bra kjærlighetsliv?). Hun hadde alt som skulle til for å være lykkelig - de beste vennene, de beste opplevelsene. Trygghet. Sol. Hun var generelt veldig fornøyd med seg selv og livet hun levde hver dag. Kanskje var ikke alle valgene hennes like kloke, men de føltes riktig for henne. Og det var det som var så bra. Nå levde hun ikke lenger for alle andre – nå levde hun virkelig for seg selv.
Russ og ball, nuss og fall.
Etter å ha forlatt hula mi så rotete som den sjeldent før har vært, ble vi kjørt til det fine hotellet. Møtte de andre. Møtte alle de andre. De som hadde drukket mer enn nødvendig før de kom og de som hadde planlagt kjole, hår, sminke og sko flere måneder i forveien. Og oss - vi som bestemte kjoler og sminke, hår og sko rett før vi skulle dra. Men vi var flotte likevel.
Velkomstdrink, tusen takk. Mingel, mangel - og endelig mat. To glass vin og tre retters måltid. Jeg gikk fra bord til bord - for å hilse på de andre og for å drikke opp vinen deres. Det var taler, det var kåringer, det var mer mingel, mangel - og så ble det dans. Med og uten røykmaskin. Dans med jenter, dans med gutter.
Så dro vi hjem til han uten dreads, hvor det skulle være nach. Jag spottar aldrig ut min snus innan jag suger kuk og The Party's Crashing Us på høytaleren. Vi shotta litt, røyka litt og poff - så hadde de fine menneskene forsvunnet.
Mens frøken indiaski hadde dratt hjem og frøken englandsmodell var borte, gikk jeg og la meg. Våknet til frøken englandsmodell som hadde funnet den ledige halvparten av senga og frøken olajakke som smilte da hun gikk inn på rommet. God morgen, dere! Nå må vi gå. Gutta skulle rekke et møte, jentene skulle til hovedstaden og jeg skulle hjem. Tok på meg stygge klær og hadde den deiligste og minst effektiv dagen på flere måneder.
Velkomstdrink, tusen takk. Mingel, mangel - og endelig mat. To glass vin og tre retters måltid. Jeg gikk fra bord til bord - for å hilse på de andre og for å drikke opp vinen deres. Det var taler, det var kåringer, det var mer mingel, mangel - og så ble det dans. Med og uten røykmaskin. Dans med jenter, dans med gutter.
Så dro vi hjem til han uten dreads, hvor det skulle være nach. Jag spottar aldrig ut min snus innan jag suger kuk og The Party's Crashing Us på høytaleren. Vi shotta litt, røyka litt og poff - så hadde de fine menneskene forsvunnet.
Mens frøken indiaski hadde dratt hjem og frøken englandsmodell var borte, gikk jeg og la meg. Våknet til frøken englandsmodell som hadde funnet den ledige halvparten av senga og frøken olajakke som smilte da hun gikk inn på rommet. God morgen, dere! Nå må vi gå. Gutta skulle rekke et møte, jentene skulle til hovedstaden og jeg skulle hjem. Tok på meg stygge klær og hadde den deiligste og minst effektiv dagen på flere måneder.
Feirestund har sigg i munn.
Det var fortsatt tjue minutter til skolen begynte, så jeg tok på meg solbrillene og satt meg på en stein med ansiktet mot sola. Tok meg en sigarett i morgensola. Feiret den fine morgenen og lot Eva Cassidy være dronning over musikken.
Etter skolen tok vi toget til hovedstaden, frøken olajakke og jeg. Vi feiret livet og sola med en sigarett på trappa mens vi ventet på frøken haremsbukse, og da hun kom, tok vi trikken alle tre. Til Blitz. For å spille inn radio. Dette er Rilleslange, du hører på Radiorakel. Etterpå måtte vi ned for å feire - frøken olajakke hadde vært programleder for radio! Og jeg og frøken haremsbukse hadde hjulpet til. Vi feira med rullings. Og kaffe. Og veggis-mat.
Og da jeg syklet hjem, begynte det å snø stille. Men jeg ble ikke trist, jeg ble rolig. "Alt er usikkert, det er det som gjør meg så rolig", sier Lille My. I kveld var jeg enig med henne.
Etter skolen tok vi toget til hovedstaden, frøken olajakke og jeg. Vi feiret livet og sola med en sigarett på trappa mens vi ventet på frøken haremsbukse, og da hun kom, tok vi trikken alle tre. Til Blitz. For å spille inn radio. Dette er Rilleslange, du hører på Radiorakel. Etterpå måtte vi ned for å feire - frøken olajakke hadde vært programleder for radio! Og jeg og frøken haremsbukse hadde hjulpet til. Vi feira med rullings. Og kaffe. Og veggis-mat.
Og da jeg syklet hjem, begynte det å snø stille. Men jeg ble ikke trist, jeg ble rolig. "Alt er usikkert, det er det som gjør meg så rolig", sier Lille My. I kveld var jeg enig med henne.
Når dagen byr på flere lykkestunder, er livet så bra at det meste smiler.
1. Vinduene er åpne i den lille sølvbilen. "Big in Japan" spilles høyt på høytaleren. Med solbrillene på for første gang i år, sitter jeg med nye klær og lysestaker, shot-glass og vesker i posene ved siden av meg. Og med to fantastisk fine jenter i forsetet.
2. Sola er på vei ned, og jeg tar meg en sykkeltur i den nye kjolen. Og med den nye jakka, veska og disk-manen. Sykler rundt på de fineste plassene, og setter meg så ned på asfalten for å nyte de siste solstrålene. Og for å skrive litt.
3. At jeg kan sitte i hula mi og blåse i at det kanskje er skolesaker jeg bør gjøre. Skolefri er leksefri. Jeg spiser familiens sjokolade i smug, med flott musikk og med en lengsel etter litt kjærlighet. Fra andre enn han som har vært i hodet, i hjertet, overalt, så utrolig lenge. Og det føles veldig godt.
Lykken er når det endelig er vår! Og søndag.
2. Sola er på vei ned, og jeg tar meg en sykkeltur i den nye kjolen. Og med den nye jakka, veska og disk-manen. Sykler rundt på de fineste plassene, og setter meg så ned på asfalten for å nyte de siste solstrålene. Og for å skrive litt.
3. At jeg kan sitte i hula mi og blåse i at det kanskje er skolesaker jeg bør gjøre. Skolefri er leksefri. Jeg spiser familiens sjokolade i smug, med flott musikk og med en lengsel etter litt kjærlighet. Fra andre enn han som har vært i hodet, i hjertet, overalt, så utrolig lenge. Og det føles veldig godt.
Lykken er når det endelig er vår! Og søndag.
Pizza for to, kebab for tre.
Det var en av de første vårdagene, og vi gjorde et desperat forsøk på å finne en kafé i sola. Vi hadde funnet gule blomster i slottsparken, og ville feire med en sigarett i solskinnet. Fram og tilbake, hit og dit - det skulle være perfekt. Da sola var på vei ned og køen til Olivia ikke lenger var så lang, satt vi oss der. Bestilte en pizza med parmesan og parma-skinke. Røyka. Prata.
Etter en stund kom gatemusikantjenta og frøken haremsbukse. Gatemusikantjenta hadde hatt radiosending, frøken haremsbukse var med. Vi lekte videre og gikk da restauranten, lysene i treet og resten av stemningen ga oss en syden-følelse.
Frøken haremsbukse var sulten, og selv om jeg og frøken olajakke allerede hadde spist var pizzaen mer god enn mettende. Vi kjøpte en kebab og satte oss ved stedet som minnet meg om en trikkesafari for lenge siden. Pratet om gærne jenter og like gærne gutter. Lo så vi nesten tisset på oss og måtte gjemme oss i buskene ved en barnehage. Dro hjem til fine frøken olajakke og hørte på Anne Grete Preus. Røyka litt. Prata litt. Sov.
Frøken haremsbukse var sulten, og selv om jeg og frøken olajakke allerede hadde spist var pizzaen mer god enn mettende. Vi kjøpte en kebab og satte oss ved stedet som minnet meg om en trikkesafari for lenge siden. Pratet om gærne jenter og like gærne gutter. Lo så vi nesten tisset på oss og måtte gjemme oss i buskene ved en barnehage. Dro hjem til fine frøken olajakke og hørte på Anne Grete Preus. Røyka litt. Prata litt. Sov.
Dagens lykkestund.
Vinden lekte med håret mitt da jeg satt i baksetet med vinduene åpne. Vi kjørte forbi åker etter åker, gård etter gård. Kjørte fort på de svingete veiene mens sola skinte sterkere enn på lenge. "Dette er livet, dere!", ropte biljenta bak rattet. Det var vår.
Hurra.
Det er herlig å feire bursdag når man leker stolleken, får masse vin og bomster, sigaretter og bøker om India. Det er herlig å feire bursdag når man spiser så mye kake at man blir kvalm, når gamle og nye venner møtes og når man danser til A-ha. Selv om jeg glemte å sprette champange-flaska og lage pannekakekaka, glemte å skåle og kreve noen bursdagssang, gjorde det ingenting. Det er herlig å feire bursdag når man er blant de beste man vet om i hele verden.
Revolver.
Vi kom hjem i soloppgangen med fuglekvitter og morgenbussen kjørende forbi. Rundt seks på morgenen var vi hjemme, etter en times gåtur. Etter at vi hadde fått rundtstykker gratis på en kiosk og etter at jeg kysset kveldens sjarmør for siste gang. Det hadde vært en bra kveld. En lang kveld, men likevel en himla bra kveld.
Vi møtte hverandre på stasjonen, frøken haremsbukse, herr hippiebriller og jeg - og jeg smilte stort da herr hippiebriller skulle hilse fra gitarfyren at han ikke kunne bli med. Den dritten har fortsatt makten til å ødelegge hele kvelden. Nå slapp jeg i alle fall synet av han.
Vi kom til frøken olajakke til slutt, dansa til 90-talls-musikk, drakk hjemmelaget rødvin, løy om skuespillererfaring i Hotell Cæsar og dro omsider til utestedet jeg hadde gledet meg sånn til å dra til. Hørte på konserten. Herr afrikaskjorte, herr tamburin, herr hippiebånd og han uten dreads. Bra konsert. Nå ville vi ha øl. Og vin. Og sigaretter. Men baren stengte og vi tok trikken tilbake til frøken olajakke.
Vi dansa, vi prata, vi sang, vi lo - men vi lekte aldri "nødt, sannhet og prosent". Vi røyka, vi drakk, vi sov, vi kyssa og vi hadde en bra kveld. En lang kveld, men likevel en himla bra kveld.
Vi møtte hverandre på stasjonen, frøken haremsbukse, herr hippiebriller og jeg - og jeg smilte stort da herr hippiebriller skulle hilse fra gitarfyren at han ikke kunne bli med. Den dritten har fortsatt makten til å ødelegge hele kvelden. Nå slapp jeg i alle fall synet av han.
Vi kom til frøken olajakke til slutt, dansa til 90-talls-musikk, drakk hjemmelaget rødvin, løy om skuespillererfaring i Hotell Cæsar og dro omsider til utestedet jeg hadde gledet meg sånn til å dra til. Hørte på konserten. Herr afrikaskjorte, herr tamburin, herr hippiebånd og han uten dreads. Bra konsert. Nå ville vi ha øl. Og vin. Og sigaretter. Men baren stengte og vi tok trikken tilbake til frøken olajakke.
Vi dansa, vi prata, vi sang, vi lo - men vi lekte aldri "nødt, sannhet og prosent". Vi røyka, vi drakk, vi sov, vi kyssa og vi hadde en bra kveld. En lang kveld, men likevel en himla bra kveld.
"Flink" på repeat.
Det er kvinnedagen, og istedet for å gå i tog, slik hun har gjort den 8. mars de tre siste årene, sitter hun nå i senga si. Med psykologi-boka. Og facebook. Og hun forstår endelig hvorfor folk forelsker seg i kjendiser. Jo, det er feigt, det er teit og det er dumt - men hun blir ikke såra. Hun har ingen forventninger om at George Clooney egentlig er forelska i henne, og hun kjenner ikke personen på andre måter enn via intervjuer. Clooney kan ikke gi henne en dårlig dag fordi han ikke oppfører seg slik hun ønsker at han skal. Altså, med mindre han gifter seg med ei silikon-dame. Da er det forståelig at hun blir oppgitt, og kanskje litt trist.
Det er kvinnedag, og det hun gjør er å deppe over at mennesker har følelser. Hun skulle ønske at vi var mer som dyr, med instinkter og begjær - men uten følelsene.
Herregud, du er så flink til å være menneske og ikke dyr.
Det er kvinnedag, og det hun gjør er å deppe over at mennesker har følelser. Hun skulle ønske at vi var mer som dyr, med instinkter og begjær - men uten følelsene.
Herregud, du er så flink til å være menneske og ikke dyr.
Satvann i øynene.
Jeg hadde nettopp kommet ut av bilen, med et hår som sto til alle kanter etter at jeg hadde holdt hodet ut av vinduet for å få mest mulig inntrykk av denne nye øya. Lukter, mennesker, esler, palmer. Og masse, masse vind. Bilturen hadde tatt lang tid, men det var så himla mye å se og høre og lukte og føle at hvert minutt var fint likevel.
Jeg hadde nettopp kommet ut av bilen, med hår som sto til alle kanter, og lillebror ropte "jeg vil bade!" mens han løp mot havet. Slike turkise, blå-grønne bølger hadde vi bare sett på bildene av øya før nå. Jeg gikk etter ham, satt meg på noen trestokker ved strandkanten.
"Vannet er superdeilig, kom du også, da!". Langs stranda gikk fem muslimske kvinner mellom fem og tjuefem år - alle i hijab. Jeg kan jo ikke bade, jeg har ikke badetøy engang. Kvinnene gikk mot oss, og så på oss. Lillebror maset igjen. "Linnea, vi er jo i Afrika. Du må jo bade!". Han hadde rett. Jeg måtte jo bade. Jeg ville jo bade. Så jeg kledde av meg til undertøyet og løp ut i vannet. Deilig!
PS. Jeg har aldri sett så store øyne før. En kvinne på 18 år som kler av seg i offentligheten - kvinnene med hijab syntes jeg var gæren.
Jeg hadde nettopp kommet ut av bilen, med hår som sto til alle kanter, og lillebror ropte "jeg vil bade!" mens han løp mot havet. Slike turkise, blå-grønne bølger hadde vi bare sett på bildene av øya før nå. Jeg gikk etter ham, satt meg på noen trestokker ved strandkanten.
"Vannet er superdeilig, kom du også, da!". Langs stranda gikk fem muslimske kvinner mellom fem og tjuefem år - alle i hijab. Jeg kan jo ikke bade, jeg har ikke badetøy engang. Kvinnene gikk mot oss, og så på oss. Lillebror maset igjen. "Linnea, vi er jo i Afrika. Du må jo bade!". Han hadde rett. Jeg måtte jo bade. Jeg ville jo bade. Så jeg kledde av meg til undertøyet og løp ut i vannet. Deilig!
PS. Jeg har aldri sett så store øyne før. En kvinne på 18 år som kler av seg i offentligheten - kvinnene med hijab syntes jeg var gæren.
Afrika.
Ha det bra, Afrika. Ha det bra til netter på takterrassen med millioner av stjerner. Ha det bra til ville elefanter på to meters avstand og ha det bra til sjiraffer som spiser rett av hånda. Til massaier som hopper og til «spice wedding». Ha det bra til hus med stråtak og ha det bra til vinkende barn overalt. Ha det bra, Afrika.
Jeg vil savne deg, Afrika. Jeg vil savne dine varme februardager, når det snør og er kaldt hjemme. Jeg vil svane maset fra selgerne, når ingen fremmede prater til meg hjemme. Jeg vil savne hengekøyer, teltnetter, kokt banan i brun saus, lukten av kaffebrenneriet. Jeg vil savne «ta den ring og la den vandre» med små barn, jeg vil savne motorstoppene, jeg vil savne «hakuna matata» og «c’est la vie». Jeg vil savne nedoverdumpene og jeg vil savne «special price for you, sistah». Jeg vil savne den ferske frukten din til frokost, Afrika, og jeg vil savne de colaformede kioskene. Jeg vil savne lekser i veikanten og jeg vil savne de kalde dusjene med dårlig trykk. Jeg vil savne deg, Afrika.
Men jeg kommer tilbake, Afrika! Ja, jeg kommer tilbake til kvinnene med vannbøtter på hodet, til malariatabletter til frokost, til kaffe med masse sukker i. Jeg kommer tilbake til menn som klatrer opp i palmene og jeg kommer tilbake til bål og oljelamper når strømmen går. Jeg kommer tilbake, Afrika. Du blir ikke kvitt meg så lett.
Visst känns det som att kärleken väntar.
Okei, jeg skjønner ikke helt hva som skjer med tankene mine, med følelsene mine og med deg for tida. Er dette bra?
Når du ikke lenger tar like mye initiativ, og etter at du har fortalt at du har gjenopptatt kontakten med ei gammel venninne, det er da du blir interessant. Det er da jeg vil kysse du når jeg ser deg bite deg i leppa. Det er da du blir fryktelig kjekk med skjegg. Det er da jeg vil si "nei, ikke gå" når du foreslår at du skal dra hjem etter kaffen. "Bli med hjem til meg istedet, sånn at alt ikke blir så stivt som alt blir på kafeer. Sånn at jeg kan hinte litt og sette meg i armkroken min. Sånn at du kan kose mer med håret mitt, fordi jeg likte det så himla godt!". Men jeg sier ikke det. Jeg sier "ja, det høres bra ut" og gir deg en klem når vi går.
Kanskje er det mest fornuftige å la det passere. Du stikker jo snart langt fra meg og jeg blir her et år til før jeg stikker enda lenger bort.
Kjære Kent, jeg veit ikke helt - det om at kjærligheten venter, mener jeg.
Når du ikke lenger tar like mye initiativ, og etter at du har fortalt at du har gjenopptatt kontakten med ei gammel venninne, det er da du blir interessant. Det er da jeg vil kysse du når jeg ser deg bite deg i leppa. Det er da du blir fryktelig kjekk med skjegg. Det er da jeg vil si "nei, ikke gå" når du foreslår at du skal dra hjem etter kaffen. "Bli med hjem til meg istedet, sånn at alt ikke blir så stivt som alt blir på kafeer. Sånn at jeg kan hinte litt og sette meg i armkroken min. Sånn at du kan kose mer med håret mitt, fordi jeg likte det så himla godt!". Men jeg sier ikke det. Jeg sier "ja, det høres bra ut" og gir deg en klem når vi går.
Kanskje er det mest fornuftige å la det passere. Du stikker jo snart langt fra meg og jeg blir her et år til før jeg stikker enda lenger bort.
Kjære Kent, jeg veit ikke helt - det om at kjærligheten venter, mener jeg.
Årets første sykkeltur.
Etter hun hadde dratt, ble jeg igjen på perrongen mens jeg pratet med meg selv. Fine kusina har dratt. Jeg kommer til å savne'a. Kommer til å savne'a skikkelig. Så tok jeg meg sammen, satt meg på sykkelen og syklet rundt barneskolen og forbi skøytebaner som snart smelter bort.
Helgen hadde bydd på så mye bra. Fine kusina hadde fått møtt de andre fine folka mine. Vi hadde vært i Oslo, og de andre trodde vi hadde dødd mens vi egentlig bare hadde gått fram og tilbake i Oslos gater. En annen kveld var vi hjemme og spiste pizza og godteri med familien. Gjorde ikke annet enn å slappe av, slik som i gamle dager. Sov lenge dagen etter og pratet masse. Vi forstår hverandre godt, fine kusine og jeg.
Og da hun hadde dratt, hørte jeg på deilige sanger mens jeg syklet forbi ungdomsskolen. Jeg sang høyt sammen med Lisa Ekdahl og trillet sykkelen opp den bratte veien hjem. Smilende. Jeg innså hvordan alt ville bli bedre nå. Med varmere dager forsvinner snøen og mørket og snart er det russetid og eksamener og så er skolen ferdig og nye eventyr venter. Festivaler og ferietid venter. Hytteturer med fyllesykling venter. Og imens jeg venter kan jeg drikke vin, meditere og imens jeg veter kan jeg søke på nye jobber og lese til prøver. Jeg tror dette blir bra, jeg. Jeg tror livet blir bra.
Helgen hadde bydd på så mye bra. Fine kusina hadde fått møtt de andre fine folka mine. Vi hadde vært i Oslo, og de andre trodde vi hadde dødd mens vi egentlig bare hadde gått fram og tilbake i Oslos gater. En annen kveld var vi hjemme og spiste pizza og godteri med familien. Gjorde ikke annet enn å slappe av, slik som i gamle dager. Sov lenge dagen etter og pratet masse. Vi forstår hverandre godt, fine kusine og jeg.
Og da hun hadde dratt, hørte jeg på deilige sanger mens jeg syklet forbi ungdomsskolen. Jeg sang høyt sammen med Lisa Ekdahl og trillet sykkelen opp den bratte veien hjem. Smilende. Jeg innså hvordan alt ville bli bedre nå. Med varmere dager forsvinner snøen og mørket og snart er det russetid og eksamener og så er skolen ferdig og nye eventyr venter. Festivaler og ferietid venter. Hytteturer med fyllesykling venter. Og imens jeg venter kan jeg drikke vin, meditere og imens jeg veter kan jeg søke på nye jobber og lese til prøver. Jeg tror dette blir bra, jeg. Jeg tror livet blir bra.
Palmenatt.
Det var vanvittig varmt, og selv med viftene på full guffe var det umulig å sove. Derfor tok hun teppet i hånda si og gikk ut. Ut av bongalowen hvor lillebror allerede hadde sover i mannge timer. Ut og opp på takterrassen. Her kjente hun brisen fra havet og kunne skimte de brusende bølgene bak palmene. Millioner på millioner av stjerner. Orions belte, Lillebjørn og etter mye leting fant hun til slutt Kalsvogna óg. Hun ble så rolig at hun lot teppet varme henne fra den friske brisen fra havet. Hakuna matata - ingen bekymringer. Endelig. Han hadde begynt å mase igjen. Han ringte henne, men hun ville ikke svare. Han sendte henne meldinger, men hun ville ikke svare.
"Hold deg unna meg.", fikk hun fram etter noen dager.
"Ok.", svarte han. Det var det. Hele henne håpet at han ville holde seg unna. De siste bekymringene slapp taket i henne. Hakuna matata - endelig lot søvnen seg omfavne henne.
"Hold deg unna meg.", fikk hun fram etter noen dager.
"Ok.", svarte han. Det var det. Hele henne håpet at han ville holde seg unna. De siste bekymringene slapp taket i henne. Hakuna matata - endelig lot søvnen seg omfavne henne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)