Budapest.

Så fikk jeg endelig julegaven av han beste. Vi fløy til Ungarn, fikk nøklene til leiligheten vår og hadde den beste ferien vi har hatt sammen hittil. Til tross for at jeg ødela foten min, og brukte to dager på å få tak i krykker, til tross for den svært skuffende turen til sykehuset, til tross for at vi mistet mye tid på grunn av et feiltrinn på dansegulvet, var denne ferien helt fantastisk.

Den første dagen gikk vi forbi flotte gatemusikanter i turistgata, ble servert sangria som 'en typisk ungarsk drikke', og dro på baren nærmest leiligheten vår. Her ble vi kjent med noen studenter; en finne, en tysker og en som var fra Ungarn. De ga oss tips om de beste stedene, og hadde med et kart hvor de forklarte alle plassene vi måtte besøke. 

Vi dro til Szimpla, vannpipebaren med fem barer på samme sted. Vi satt på en restaurant med fantastiske jazzmusikere, og hundrevis av turister som tok bilde med 'Budapest'-hekken utenfor. Vi lagde pyramide av myntene vi betalte middagen med og vi fikk sitte på bordet ved siden av en bedrift som feiret 10-års dagen sin. Vi dro på jazzkonsert til 25 kr og vi flørta med statuen på broa. Vi tok taxi overalt og vi fant hundrevis av fantastiske barer i store hager med hengekøyer, papplamper og flott musikk. Vi fikk spesialbehandling på trikken på grunn av krykkene mine, og vi tok t-bane helt opp til toppen av en av åsene på Buda-siden. Vi så da en av ruinpubene ble forvandlet til en dansesal til ungarsk folkedans og vi spiste fantastisk sjokolade-sufflé på en gallerikafé. Vi leide en sykkelbil på Margaret Island og vi drakk tonnevis av gontonic. Vi så solnedgangen fra en båtrestaurant og så hvordan byen lyste opp da det ble kveld. Vi dro på tivoli, og jeg ble kvalm av for mange karuseller. 

Så avsluttet vi turen på Budapest Jazz Bar. De hadde konsert, og den gamle kinosalen var stappfull av folk som ville se bandet. Da konserten var over, og vi var fulle nok til å prøve oss på Unicum-shots, møtte vi en amerikaner som var for full til å huske tekstene til Beatles. Så sa vi ha det til amerikaneren, sa ha det til Budapest, og dro hjem. Vi lot krykkene bli igjen på tivoliet og fløy tilbake til regnfulle, men likevel vakre Norge.

Indian Night.

Jeg møtte frøken indiaski og frøken haremsbukse utenfor Rimi. Har du tatt på deg saree? Så flott! Så handla vi det vi skulle ha og kjørte hjem igjen. Alle fikk bindi i panna og en pakke med beedi, sigaretter i indisk stil. Vi satte på soundtrack-cd'en til filmen jeg, frøken enhjørning og frøken prikkeskjørt hadde sett i Mumbai, og så var det tid for matlaging. Paneeren hadde jeg laget dagen før, og var nå pakket inn i en t-skjorte i kjøleskapet. Vi kokte ris og varmet opp masalaen, og kom til det mest spennende; vår egen chapati. Vi satt på gulvet og hadde ingen anelse om hvor mye salt og vann vi skulle ha i forhold til melet som var igjen i kjøkkenskapet, så vi prøvde oss fram og stekte de som små pannekaker til slutt. 

Måltidet ble spist med hendene, og det smakte utsøkt. Paneer tikka masala, med chapati. Senere satt vi oss ut for å prøve beediene, og prata i timevis om livet, venner og tiden vi har kjent hverandre. Deilig.

Timene løp fra oss, og frøken haremsbukse fikk ikke prøvd sareen min, vi fikk ikke sett 'Om Shanti Om' eller drukket masala chai, men dette var jo bare Indian Night nummer 1. Så vi har mange nye sjanser med Indian Night 2, 3 eller 4.

20. juni 2013

Det er sol, det er sommer, det er varmt. Jeg hadde glemt at norsk sommer bød på dager som idag. Det er virkelig skyfritt, og målestokken viser 28 grader. I parken står gutta og kaster amerikansk fotball, og jentene ligger i bikini og smugkikker på dem, mens en barnefamilie øverst i bakken griller pølser og hamburgere. 

Og her på jobb kommer det ingen for å kjøpe kinobilletter (for ærlig talt, hvem vil gå på kino i et vær som dette?), så jeg setter opp et skilt på disken og setter meg utenfor en stund. Myser mot sola. Kjenner at jeg nesten koker over, slik som kakaoen kokte over i morges. Jeg kjenner at jeg stekes, slik som paneeren i stekepanna ble stekt igår. For jeg har sol i hjertet og i sinnet. Jeg har sol, bare sol.

Et godt funn.

I januar 2012 definerte jeg et 'ekte mannfolk'. 

"Et ekte mannfolk er en med hår på pikken og litt fett på kroppen. Han har reflekterte meninger og er fascinerende. Han brenner for noe, og han behandler folk bra. Han er rettferdig og ærlig. Og står på sitt. Og når jeg finner han, skal jeg faen meg aldri la han gå.". 

Jeg har funnet ham, og jeg vil aldri, aldri, aldri la han gå. Jeg vil leve mine neste 80 år sammen med denne fyren, ass.

Stugan.

Vi dro til stugan igjen, han beste og jeg. Denne gangen tok vi med frøken cider og vannpipegutten. Og vi solte oss, vi grilla, vi bada, vi spiste på det blå huset, vi dro på fika hos farmor - og vi feiret midsommar slik som midsommar skal feires. 

Dagen startet med morgenbad, plukking av blomster og blomsterkranslaging, før vi pyntet oss og dro inn til byen. Ved den gamle gården hadde over hundre barnefamilier og pensjonister samlet seg, og vennene mine fikk hilse på farmor som spanderte kaffe og boller på oss. Vi fikk se da de heiste midsommarstången, og alle var med og synge og danse rundt stanga. Små grodorna, små grodorna är lustiga att se. Räven raskar över isen, räven raskar över isen. Och får vi lov, och får vi lov att sjunga gubbarnas visa. Og da opplegget var over, kastet vi blomsterkransene over midsommerstanga, og vendte hjem mot stugan igjen. 

Og vi grilla god mat, og spilte Trivial Pursuit til vi ble trøtte og sovna. 

De neste dagene var fulle av Scrabble, mojito på flaske, en kasse med øl og gintonik, såklart. Vi lekte 'jeg har aldri', og vi dro på Dollar Store. Jeg fikk med gjengen på Träslottet, hvor to av oss spilte gigasjakk, og Växbo Kvarn, hvor frøken cider matet fiskene mens han beste var fascinert av grisen. Vi feira vannpipegutten som fylte 20 år med baconpannekakekake og ballonger, og vi ble irriterte over byen som aldri åpnet etter midsommar.

Dessverre ble det ingen Tranan denne gangen, men noe må man jo ha ugjort, slik at vi gleder oss ekstra til det neste gang. 

En lang uke.

Den første kvelden droppet jeg middagen, fant fram is og sjokoladesaus og satt foran tv'en i timevis. Dette kom til å bli en lang uke. En kjedelig uke. Drittuke, uten kjæresten, uten familien, uten noen bortsett fra meg selv. Og katten, såklart. Jeg kom til å dø innvendig av kjedsomhet, ensomhet og savn. 

Men det var kjedelig å sitte hjemme og gjøre ingenting, så morgenen etter tok jeg meg sammen, tok på meg den fine kjolen og satt meg i bilen. Jeg kjøpte mat og jordbær, blomster og en gave til kjæresten. Jeg puttet varene i kjøleskapet, satte blomstene i en potte og satte meg på sykkelen. La jordbærene i kurven og syklet den gamle runden rundt vannet. Med samme musikk som før. Razika, Melissa Horn og alle de andre. Og da jeg kom fram til parken, la jeg meg ned på gresset. Svetten rant fra pannen min, kondisen er like dårlig som før. Sola skinte og ved vannet svømte noen febrilsk etter baderingen sin. Livet var flott, og mellom jordbærne som forsvant ett og ett, sang Bernhoft om "I will try the upmost to be honest with you". Det var en halvtime til jeg skulle på jobb, og jeg nøt minuttene. Alene.

Da jeg var ferdig på jobb, syklet jeg hjem igjen, lagde kjøttkaker og potetmos med tyttebærsyltetøy, tente stearinlysene på bordet og spiste med Carola som var fanget av en stormvind. Senere bestemte jeg meg for å synge Sing Star, ABBA-versonen, og for å gjøre kvelden komplett så jeg på Mamma Mia (jeg tenkte jeg skulle utnytte uka ved å se på alle filmene kjæresten ellers nekter å se). 

I dag morges dro jeg til badevannet, og satt sammen med ti-tolv barnefamilier. Selv om det til slutt ble for kaldt til å bade, satte jeg pris på å slumre i gresset før jeg kjørte hjem igjen. Kjøpte en kokesjokolade, og sitter nå på jobb med verdens beste kakao.

I morgen skal jeg besøke mormor, jobbe og så ha indisk kveld med frøken indiaski og frøken haremsbukse, hvor paneer tikka masala og chapatti står på menyen. På lørdag skal jeg tilbringe litt kvalitetstid med vannjenta, og på søndag blir det fest. Og så - shwop, så var den uka ferdig - og jeg skal reise på hytta hvor resten av familien venter.

Jess!