Etter at jeg hadde sagt ha det til frøken enhjørning i New Dehli, sunget 'HUR SKA' DET GÅ?' med Melissa Horn klokka ett om natta og spist opp den siste biten av yndlingskjeksen fra India, kom taxien som skulle kjøre meg til flyplassen. Etter et lite blunk var jeg i Doha, og etter et blunk til var jeg på Gardermoen. Det var ikke til å tro.
Han som er så himla flott henta meg på flyplassen, og vi kyssa og vi klemte hverandre og jeg skjønte ikke hvordan alt kunne føles så himla bra. Vi kjørte hjemover med åpne vinduer og Trang Fødsel på full guffe. Da vi kom hjem, hadde mamma kjøpt smash og sprudlevin til oss, og jeg og han jeg hadde savna så mye satt oss i badekaret med vinen, og de siste støvkornene av India forsvant ned i sluket. Det var fantastisk å være tilbake, med hans hånd i min.
Dagen etter våkna jeg i armkroken hans, og vi dro ut på eventyr. Vi kjørte faren hans på en konsert, og fikk en sjokoladestaut som betaling. Så parkerte vi bilen, og fant en benk blant de flotte gamle husene midt i Oslo. Vi kjørte forbi tusen millioner syklister, inn mot Maridalen. Vi kjørte på små veier, vinden kilte meg i håret, og vi var så lykkelige. Så fant vi en nedlagt togstasjon, som nå var blitt et hjem, men familien var bortreist og campingvogna utenfor var full av blomster og tekopper. Vi vinket til togene som kjørte forbi, fant 'hei til toget'-kiosken og kjørte hjem igjen for å drikke sjokkostauten og finne fram bunaden.
For dagen etter var det grunnlovsdag, og det var familiefrokost med egg! Jeg og vannjenta så på barnetoget sammen og kjøpte kake og brus, og veivde iherdig med flaggene våre. Da barnetoget var gått videre og kakene spist opp, gikk vi begge hjem og gjorde oss klare for kvelden. Vi dro på festen til vannpipegutten, vi grilla pølser og kjøttstykker og hadde potetsalat og øl til. Og det ble mange øl, for jeg sovna tidlig mens andre dro på Mariannes kafè og mista skoene sine.
Vi våkna bakfulle, men glade, og gikk tilbake til kafèen for å lete etter et par sko. Vi fant ingen, så vi kjøpte en engangsgrill og en solo, og satte oss ved siden av kirka istedet. Der inne var de i full gang med lovsang, så mens vi lå og solte oss i gresset fikk vi gospel som bakgrunnsmusikk.
Da reste-pølsene var spist og koret hadde øvd ferdig, dro vi hjem, og fant lillebror ved vaffeljernet. Så kom resten av familien, så det ble vafler og brunost, og en hel masse godstemning da vi heiet og sang med Eurovision Song Contest.
Jeg vil takke India for en hel masse opplevelser, men gurimalla, hvor deilig det var å komme hjem.
Han som er så himla flott henta meg på flyplassen, og vi kyssa og vi klemte hverandre og jeg skjønte ikke hvordan alt kunne føles så himla bra. Vi kjørte hjemover med åpne vinduer og Trang Fødsel på full guffe. Da vi kom hjem, hadde mamma kjøpt smash og sprudlevin til oss, og jeg og han jeg hadde savna så mye satt oss i badekaret med vinen, og de siste støvkornene av India forsvant ned i sluket. Det var fantastisk å være tilbake, med hans hånd i min.
Dagen etter våkna jeg i armkroken hans, og vi dro ut på eventyr. Vi kjørte faren hans på en konsert, og fikk en sjokoladestaut som betaling. Så parkerte vi bilen, og fant en benk blant de flotte gamle husene midt i Oslo. Vi kjørte forbi tusen millioner syklister, inn mot Maridalen. Vi kjørte på små veier, vinden kilte meg i håret, og vi var så lykkelige. Så fant vi en nedlagt togstasjon, som nå var blitt et hjem, men familien var bortreist og campingvogna utenfor var full av blomster og tekopper. Vi vinket til togene som kjørte forbi, fant 'hei til toget'-kiosken og kjørte hjem igjen for å drikke sjokkostauten og finne fram bunaden.
For dagen etter var det grunnlovsdag, og det var familiefrokost med egg! Jeg og vannjenta så på barnetoget sammen og kjøpte kake og brus, og veivde iherdig med flaggene våre. Da barnetoget var gått videre og kakene spist opp, gikk vi begge hjem og gjorde oss klare for kvelden. Vi dro på festen til vannpipegutten, vi grilla pølser og kjøttstykker og hadde potetsalat og øl til. Og det ble mange øl, for jeg sovna tidlig mens andre dro på Mariannes kafè og mista skoene sine.
Vi våkna bakfulle, men glade, og gikk tilbake til kafèen for å lete etter et par sko. Vi fant ingen, så vi kjøpte en engangsgrill og en solo, og satte oss ved siden av kirka istedet. Der inne var de i full gang med lovsang, så mens vi lå og solte oss i gresset fikk vi gospel som bakgrunnsmusikk.
Da reste-pølsene var spist og koret hadde øvd ferdig, dro vi hjem, og fant lillebror ved vaffeljernet. Så kom resten av familien, så det ble vafler og brunost, og en hel masse godstemning da vi heiet og sang med Eurovision Song Contest.
Jeg vil takke India for en hel masse opplevelser, men gurimalla, hvor deilig det var å komme hjem.
