Det regnet ikke, det fosset som i et fossefall, og en idiot brukte pc’en sin til å dekke seg til for regnet. Pensjonistene snakket stygt til ungdommen og jeg ble småfuktig bak resepsjonen. Og nå sitter jeg her med sol i ansiktet, og kan ikke gjøre noe med det. Deilig.
Høst.
Det er så flott å sitte på jobb og se treet utenfor skifte farge fra grønt til gult til rødt. Det er så fint, fordi jeg nyter høsten og gleder meg til vinteren. Hver morgen lukter det høst, og jeg får lyst til å lage meg en kopp te eller varme kakao på kokesjokolade. Jeg får lyst til å tenne røkelse og ta ullsokker på bena. Jeg vil finne fram kåpene mine og luene mine, skjerfene og vantene. Og det er så tipp topp, for det er akkurat det jeg gjør. Jeg gleder meg til snø og sludd og store flak og is og sparken min. Det blir så bra, det er så bra – og jeg elsker denne flyvende lykkefølelsen. Jeg vet at vinteren kommer, så imens skal jeg knyte skjerfet i en supersløyfe og smile. Smile. Smile.
If I die today, I'll be the happy phantom.
Så kledde jeg på meg morgenkåpa, satte på høy musikk og gikk ut på balkongen. Blåste såpebobler mot sola og så at hele hagen ble fullt av dem. Det var som om de var en naturlig del av hagen, boblene som glinset i alle farger. Jeg lukket øynene, blåste ti såpebobler på en gang og følte på hvor lykkelig man kan være på en ganske vanlig dag. Det var lørdag morgen og jeg tenkte at å blåse såpebobler - dét bør bli en hobby.
Abonner på:
Innlegg (Atom)