November i varmen.

Jeg har alltid elsket havet. Jeg elsker at jeg ofte kan lukte havet før jeg kan se det. Jeg elsker å sniffe inn lukten av havet, det er lukten av sandslott og badeballer, solbrente neser og våte håndklær. 

Jeg elsker lyden av bølgene, elsker havet som lister seg opp for å kysse stranda igjen og igjen. Bølgebrus og sollys er jordas egen vekkerklokke, og jeg er verdens heldigste menneske som ikke trenger noen annen alarm. 

Og her ligger jeg, i en hengekøye med Jostein Gaarder i hendene og med sand mellom tærne. Det drypper fra håret mitt ned på side 134, og hvis jeg er heldig vil det krølle papiret en smule - sånn at jeg neste gang jeg blar opp på side 134 vil bli dratt tilbake til denne dagen.

Sola går ned i havet og de rosa skyene seiler sakte forbi. Månen smiler som katten i Alice i Eventyrland, og dette er himmel på jord.