Budapest.

Så fikk jeg endelig julegaven av han beste. Vi fløy til Ungarn, fikk nøklene til leiligheten vår og hadde den beste ferien vi har hatt sammen hittil. Til tross for at jeg ødela foten min, og brukte to dager på å få tak i krykker, til tross for den svært skuffende turen til sykehuset, til tross for at vi mistet mye tid på grunn av et feiltrinn på dansegulvet, var denne ferien helt fantastisk.

Den første dagen gikk vi forbi flotte gatemusikanter i turistgata, ble servert sangria som 'en typisk ungarsk drikke', og dro på baren nærmest leiligheten vår. Her ble vi kjent med noen studenter; en finne, en tysker og en som var fra Ungarn. De ga oss tips om de beste stedene, og hadde med et kart hvor de forklarte alle plassene vi måtte besøke. 

Vi dro til Szimpla, vannpipebaren med fem barer på samme sted. Vi satt på en restaurant med fantastiske jazzmusikere, og hundrevis av turister som tok bilde med 'Budapest'-hekken utenfor. Vi lagde pyramide av myntene vi betalte middagen med og vi fikk sitte på bordet ved siden av en bedrift som feiret 10-års dagen sin. Vi dro på jazzkonsert til 25 kr og vi flørta med statuen på broa. Vi tok taxi overalt og vi fant hundrevis av fantastiske barer i store hager med hengekøyer, papplamper og flott musikk. Vi fikk spesialbehandling på trikken på grunn av krykkene mine, og vi tok t-bane helt opp til toppen av en av åsene på Buda-siden. Vi så da en av ruinpubene ble forvandlet til en dansesal til ungarsk folkedans og vi spiste fantastisk sjokolade-sufflé på en gallerikafé. Vi leide en sykkelbil på Margaret Island og vi drakk tonnevis av gontonic. Vi så solnedgangen fra en båtrestaurant og så hvordan byen lyste opp da det ble kveld. Vi dro på tivoli, og jeg ble kvalm av for mange karuseller. 

Så avsluttet vi turen på Budapest Jazz Bar. De hadde konsert, og den gamle kinosalen var stappfull av folk som ville se bandet. Da konserten var over, og vi var fulle nok til å prøve oss på Unicum-shots, møtte vi en amerikaner som var for full til å huske tekstene til Beatles. Så sa vi ha det til amerikaneren, sa ha det til Budapest, og dro hjem. Vi lot krykkene bli igjen på tivoliet og fløy tilbake til regnfulle, men likevel vakre Norge.

Indian Night.

Jeg møtte frøken indiaski og frøken haremsbukse utenfor Rimi. Har du tatt på deg saree? Så flott! Så handla vi det vi skulle ha og kjørte hjem igjen. Alle fikk bindi i panna og en pakke med beedi, sigaretter i indisk stil. Vi satte på soundtrack-cd'en til filmen jeg, frøken enhjørning og frøken prikkeskjørt hadde sett i Mumbai, og så var det tid for matlaging. Paneeren hadde jeg laget dagen før, og var nå pakket inn i en t-skjorte i kjøleskapet. Vi kokte ris og varmet opp masalaen, og kom til det mest spennende; vår egen chapati. Vi satt på gulvet og hadde ingen anelse om hvor mye salt og vann vi skulle ha i forhold til melet som var igjen i kjøkkenskapet, så vi prøvde oss fram og stekte de som små pannekaker til slutt. 

Måltidet ble spist med hendene, og det smakte utsøkt. Paneer tikka masala, med chapati. Senere satt vi oss ut for å prøve beediene, og prata i timevis om livet, venner og tiden vi har kjent hverandre. Deilig.

Timene løp fra oss, og frøken haremsbukse fikk ikke prøvd sareen min, vi fikk ikke sett 'Om Shanti Om' eller drukket masala chai, men dette var jo bare Indian Night nummer 1. Så vi har mange nye sjanser med Indian Night 2, 3 eller 4.

20. juni 2013

Det er sol, det er sommer, det er varmt. Jeg hadde glemt at norsk sommer bød på dager som idag. Det er virkelig skyfritt, og målestokken viser 28 grader. I parken står gutta og kaster amerikansk fotball, og jentene ligger i bikini og smugkikker på dem, mens en barnefamilie øverst i bakken griller pølser og hamburgere. 

Og her på jobb kommer det ingen for å kjøpe kinobilletter (for ærlig talt, hvem vil gå på kino i et vær som dette?), så jeg setter opp et skilt på disken og setter meg utenfor en stund. Myser mot sola. Kjenner at jeg nesten koker over, slik som kakaoen kokte over i morges. Jeg kjenner at jeg stekes, slik som paneeren i stekepanna ble stekt igår. For jeg har sol i hjertet og i sinnet. Jeg har sol, bare sol.

Et godt funn.

I januar 2012 definerte jeg et 'ekte mannfolk'. 

"Et ekte mannfolk er en med hår på pikken og litt fett på kroppen. Han har reflekterte meninger og er fascinerende. Han brenner for noe, og han behandler folk bra. Han er rettferdig og ærlig. Og står på sitt. Og når jeg finner han, skal jeg faen meg aldri la han gå.". 

Jeg har funnet ham, og jeg vil aldri, aldri, aldri la han gå. Jeg vil leve mine neste 80 år sammen med denne fyren, ass.

Stugan.

Vi dro til stugan igjen, han beste og jeg. Denne gangen tok vi med frøken cider og vannpipegutten. Og vi solte oss, vi grilla, vi bada, vi spiste på det blå huset, vi dro på fika hos farmor - og vi feiret midsommar slik som midsommar skal feires. 

Dagen startet med morgenbad, plukking av blomster og blomsterkranslaging, før vi pyntet oss og dro inn til byen. Ved den gamle gården hadde over hundre barnefamilier og pensjonister samlet seg, og vennene mine fikk hilse på farmor som spanderte kaffe og boller på oss. Vi fikk se da de heiste midsommarstången, og alle var med og synge og danse rundt stanga. Små grodorna, små grodorna är lustiga att se. Räven raskar över isen, räven raskar över isen. Och får vi lov, och får vi lov att sjunga gubbarnas visa. Og da opplegget var over, kastet vi blomsterkransene over midsommerstanga, og vendte hjem mot stugan igjen. 

Og vi grilla god mat, og spilte Trivial Pursuit til vi ble trøtte og sovna. 

De neste dagene var fulle av Scrabble, mojito på flaske, en kasse med øl og gintonik, såklart. Vi lekte 'jeg har aldri', og vi dro på Dollar Store. Jeg fikk med gjengen på Träslottet, hvor to av oss spilte gigasjakk, og Växbo Kvarn, hvor frøken cider matet fiskene mens han beste var fascinert av grisen. Vi feira vannpipegutten som fylte 20 år med baconpannekakekake og ballonger, og vi ble irriterte over byen som aldri åpnet etter midsommar.

Dessverre ble det ingen Tranan denne gangen, men noe må man jo ha ugjort, slik at vi gleder oss ekstra til det neste gang. 

En lang uke.

Den første kvelden droppet jeg middagen, fant fram is og sjokoladesaus og satt foran tv'en i timevis. Dette kom til å bli en lang uke. En kjedelig uke. Drittuke, uten kjæresten, uten familien, uten noen bortsett fra meg selv. Og katten, såklart. Jeg kom til å dø innvendig av kjedsomhet, ensomhet og savn. 

Men det var kjedelig å sitte hjemme og gjøre ingenting, så morgenen etter tok jeg meg sammen, tok på meg den fine kjolen og satt meg i bilen. Jeg kjøpte mat og jordbær, blomster og en gave til kjæresten. Jeg puttet varene i kjøleskapet, satte blomstene i en potte og satte meg på sykkelen. La jordbærene i kurven og syklet den gamle runden rundt vannet. Med samme musikk som før. Razika, Melissa Horn og alle de andre. Og da jeg kom fram til parken, la jeg meg ned på gresset. Svetten rant fra pannen min, kondisen er like dårlig som før. Sola skinte og ved vannet svømte noen febrilsk etter baderingen sin. Livet var flott, og mellom jordbærne som forsvant ett og ett, sang Bernhoft om "I will try the upmost to be honest with you". Det var en halvtime til jeg skulle på jobb, og jeg nøt minuttene. Alene.

Da jeg var ferdig på jobb, syklet jeg hjem igjen, lagde kjøttkaker og potetmos med tyttebærsyltetøy, tente stearinlysene på bordet og spiste med Carola som var fanget av en stormvind. Senere bestemte jeg meg for å synge Sing Star, ABBA-versonen, og for å gjøre kvelden komplett så jeg på Mamma Mia (jeg tenkte jeg skulle utnytte uka ved å se på alle filmene kjæresten ellers nekter å se). 

I dag morges dro jeg til badevannet, og satt sammen med ti-tolv barnefamilier. Selv om det til slutt ble for kaldt til å bade, satte jeg pris på å slumre i gresset før jeg kjørte hjem igjen. Kjøpte en kokesjokolade, og sitter nå på jobb med verdens beste kakao.

I morgen skal jeg besøke mormor, jobbe og så ha indisk kveld med frøken indiaski og frøken haremsbukse, hvor paneer tikka masala og chapatti står på menyen. På lørdag skal jeg tilbringe litt kvalitetstid med vannjenta, og på søndag blir det fest. Og så - shwop, så var den uka ferdig - og jeg skal reise på hytta hvor resten av familien venter.

Jess!

Husbåt.

Sitter på dekk og hører på Billie Holiday, og tenker. Litt på kjæresten, men mest på livet. Jeg tenker på at akkurat nå spiller trompetene litt for høyt på diskmanen - og jeg ser på minimauren som kravler over skriveboka. Jeg tenker på skjørtet som blir blåst opp av vinden - men mest av alt tenker jeg på at jeg er på verdens beste miniferie med de tre flotte vennene mine; frøken indiaski (søte, energiske, entusiastiske indiaski), han uten trønderbart (godhjertede, uskyldige og barteløse trønder) og frøken enhjørning (fineste enhjørning som er så morsom og omsorgsfull og smart, fornuftig og kul). Beste gjengen som er på tur - og 9 år gamle Linnea ser dette øyeblikket og tenker at 'å, det er jo sånn jeg vil ha det når jeg blir voksen!'. Men hun skjønte ikke at jeg ikke ville være voksen som 19-åring. Eller så er det 19-åringen som ikke skjønner at hun er voksen.

Og spesielt nå som jeg og han som er så flott har bestemt tur til Sør-Amerika neste år, er jeg så fornøyd med livet. Nå studerer jeg i India, om to uker kommer han, om ti uker reiser jeg hjem igjen , feirer 17.mai, jobber, drar til Budapest, jobber, drar på NU-leir, er frivillig på Øya, jobber, feirer jul i Dubai, jobber, og stikker til Amerika. Først Sør-Amerika, så Mellom-Amerika, og så Cuba, Mexico og forhåpentligvis vestkysten av USA før jeg kommer tilbake. Og da blir det jobbetid igjen, jeg og Odin kan flytte sammen og til høsten kan jeg begynne på sykepleierhøyskolen. Med mindre det blir slutt mellom Odin og meg, og jeg stikker til Budapest for å bli psykolog istedet. Tiden vil vise svar - men jeg har trua på at det vil funke. Jeg har trua på at det blir oss i en lang tid framover. Jeg har trua på at livet mitt - det blir så godt, så deilig, så fint.

Ornand vet hvordan.

Jeg sitter i senga på Raj Maison en lørdag formiddag. Sitter alene på firemannsrommet og jeg setter på Asbjørn Ribe. Jeg trenger Asbjørn Ribe! Og når 'Dynamitt' kommer på, forandres plutselig rommet. Jeg sitter i den røde sofaen igjen, og utenfor vinduet ser jeg snø! Jeg ser på meg selv, jeg har på meg ullstrømpebukse – jeg ser til venstre, og han sitter der! Han sitter med den ene armen rundt meg, og den andre armen rundt en øl, en juleøl kan jeg se. Jeg henter min øl fra bordet, ser på ham. Faen, som jeg savner deg. Han hører det ikke, han smiler og synger “om det finns no' håp, så er det dynamitt!”. Kanke vaskes bort, vi trenger dynamitt, synger du, holder meg hardere. Men når musikken slutter, når albumet er over, sitter jeg igjen alene i senga på Raj Maison, så forbanna jævlig mange mil unna deg.

Ferie i ferien.

Er i Varkala, med ti ørner flyvende over oss og med bølger så store at badevaktene plystrer i føytene og veiver med det røde flagget. Spiste frokost med horisonten som utsikt og fuglekvitter som musikk. Himla god juice, himla god frukt, himla god sol, himla deilig hav. Himla flott liv, og Linnea - Linnea er så lykkelig.

Og selv om jeg elsker byen med kyr og hunder, palmer og franske gatenavn, er det deilig å komme til et sted hvor det er akseptabelt å ligge i bikini ved strandkanten. Selv om byen med soloppgangen i havet er høyt elsket, er det fint å få se solen gå og legge seg i det endeløse bølgekavet. Jeg sier bare at jeg digger Pondi, men en ferie i ferien var akkurat nok til å bli fylt opp med den ultimate lykke.

Flytur.

Og så er jeg oppe i lufta. Det er turbulens som faen, og det er ubehagelig og ekkelt, men jeg later som det går helt fint og at jeg ikke er redd. For det kommer sikkert til å gå helt fint, men det er likevel litt ubehagelig og ekkelt. Har hatt en fin tur da. (Har hatt et fint liv da).

Husbåt.

Og da sola hadde gått ned, og vi ventet på middag, satt jeg og frøken enhjørning og så på mørket som la seg som et teppe over himmelen og så refleksjonen i vannet av kveldens første stjerner. Frøken enhjørning pratet om variasjonene i landskapet på vår planet, og om det var slike variasjoner å finne på andre planeter òg. Vi så de første ildfluene, og pratet om hvor mange hundre tusen lysår skinnet fra stjernene har reist for å bli sett av våre øyne, og da det var blitt så mørkt at flaggermusene fløy over hodene våre, fant vi fram vinflaska og ett glass til hver. Fiskene danset ved vannoverflaten og Chet Baker sang om sin kjære valentin. Vi var i India, på vannet et sted et sted mellom Kumarakom og Alleppey, og ventet på de andre til å bli klare for mat. Vi ventet, pratet og følte oss så små som den lille mauren som akkurat ble most mellom sidene i skriveboka.

Tid for tog.

Det er ikke alltid tid for tog, men sånn i åtte-tida en søndag i mars, er det så absolutt tid for tog. Og vi har fått senger, laken og air-condition - og vi koser oss så. (og snart er det tid for lesing, snart, så fort toget begynner å kjøre). Og i det folk har funnet plassene sine, og naboparet har begynt å mate bebien sin, da er det tid for mannen med te å gå gjennom vogna og tilby alle pappkrus med masala chai, og vi sier nei, for det er ikke tid for te akkurat nå. 'Vi har allerede drukket mange nok kopper med masala chai i dag,' sier vi - og temannen går videre mens Bodil Niska fortsetter å spille saksofon. Og det har får hun lov til å gjøre hele den neste timen - minst. For Bodil Niska er så bra - spesielt på en togkveld en søndag i slutten av mars.

Filmrull.

Kjøpte meg engangskamera. Dro til India. Nå har jeg en bildevegg her òg.

Reisefeber.

"Tenk at du skal dra fra meg", sa han. "Og du som skal reise fra meg", pleide han å si, og jeg er så glad for at han ikke sier det lenger. Jeg er så glad for at rollene er endret, og at det er han som kysser meg når jeg tenker hvordan skal livet bli uten deg nå?, og at det er han som sier at han kommer til meg snart når jeg regner dager og timer til jeg forlater landet. For han kommer jo, han skal få se på stedene, lukte på krydderne, bade på strendene, kjenne på sengene.

Og i mens skal jeg sende brev, jeg skal sende en drøss med brev og bilder, med kyssemerker og cowboyer. For dette skal bli min tur, min reise, min opplevelse - som jeg får dele med han om bare noen dager, noen uker, noen måneder.

Raj maison.

Det er så deilig når man er gode venner. Jeg mener, vi har ikke pratet ordentlig sammen på flere måneder, men når vi prater er det som før. Vi har ikke distansert oss fra hverandre, vi har bare mye å fortelle, mye å prate om, fnise om, hviske om. Det er så deilig når man er venner, og skal dra halve jorda sammen.

Leningrad.

Vi var ved kommunistpuben i Riga, frøken haremsbukse og frøken fuglekjole og han som er så flott og jeg. Og mens frøken fuglekjole var inne og flørta og prata og dansa og drakk, var vi andre var ute og sigga, drakk og sang skandinaviske drikkeviser. Midt i denne nye hovedstaden med tre flotte folk har aldri DDE vært bedre. Denne hovedstaden trengte tre fulle nordmenn utenfor en døgnåpen pub. Denne hovedstaden trengte sårt øl, øl, og mere øl, og vi var sjenerøse med mengden av sang. Og da vi ble slitne, lot vi byen våkne til liv av seg selv mens vi lå i trange senger og sov av oss fylla.

2013.

I fjor gikk jeg glipp av fyrverkeri og nyttårskyss, men denne gangen tok han meg med til Edinburgh, til Hogmany, til gatefest og felles nedtelling. Vi holdt rundt hverandre mens fyrverkeriet røykla hele byen og vi presset oss flate for å komme oss ut av folkemengden igjen.

Og nå er det 2013, og 2013 vil bli bedre enn noensinne. Det nye året er enda bare fire dager gammelt, men disse dagene har vært fulle av latter, pizza, sjakk, gin og sex. Sjakk på flyet, sjakk på hotellet, sjakk på stråbordet. Gin på flyet, gin på hotellet, gin på gulvet under stråbordet.

Og i dag hører vi på min musikk, min musikk som jeg har samlet gjennom flere år - og det er så deilig, det er så mange sinnstemninger og inntrykk og følelser og deiligdeiligdeilig. Og han stoppet meg utenfor butikken istad for å kysse meg. Ja, han holdt meg i hånda mens vi gikk, og han ga aldri slipp på meg da han skulle på jobb. Jeg blir så glad av det.

Og hvordan det blir i 2013? Det skal bli bra. Det skal bli bedre enn noensinne.

I desember, da det var vinter.

Det er så mye å fortelle om, for det har vært dytting av biler i snøen og det har vært pepperkakekyss og omeletter på søndagsmorgenen og I make his coffee in the morning, we share umbrellas in the rain og vi har vært lykkelige. Vi har vært fulle, og det var vært sexprat med jentene på Torshov og jeg har fått bøkene mine til India. Og jeg tror livet blir jævlig bra. Det blir så bra, det er så bra, livet er så forbaska fint.