"Tenk at du skal dra fra meg", sa han. "Og du som skal reise fra meg", pleide han å si, og jeg er så glad for at han ikke sier det lenger. Jeg er så glad for at rollene er endret, og at det er han som kysser meg når jeg tenker hvordan skal livet bli uten deg nå?, og at det er han som sier at han kommer til meg snart når jeg regner dager og timer til jeg forlater landet. For han kommer jo, han skal få se på stedene, lukte på krydderne, bade på strendene, kjenne på sengene.
Og i mens skal jeg sende brev, jeg skal sende en drøss med brev og bilder, med kyssemerker og cowboyer. For dette skal bli min tur, min reise, min opplevelse - som jeg får dele med han om bare noen dager, noen uker, noen måneder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar