Ferie i ferien.

Er i Varkala, med ti ørner flyvende over oss og med bølger så store at badevaktene plystrer i føytene og veiver med det røde flagget. Spiste frokost med horisonten som utsikt og fuglekvitter som musikk. Himla god juice, himla god frukt, himla god sol, himla deilig hav. Himla flott liv, og Linnea - Linnea er så lykkelig.

Og selv om jeg elsker byen med kyr og hunder, palmer og franske gatenavn, er det deilig å komme til et sted hvor det er akseptabelt å ligge i bikini ved strandkanten. Selv om byen med soloppgangen i havet er høyt elsket, er det fint å få se solen gå og legge seg i det endeløse bølgekavet. Jeg sier bare at jeg digger Pondi, men en ferie i ferien var akkurat nok til å bli fylt opp med den ultimate lykke.

Flytur.

Og så er jeg oppe i lufta. Det er turbulens som faen, og det er ubehagelig og ekkelt, men jeg later som det går helt fint og at jeg ikke er redd. For det kommer sikkert til å gå helt fint, men det er likevel litt ubehagelig og ekkelt. Har hatt en fin tur da. (Har hatt et fint liv da).

Husbåt.

Og da sola hadde gått ned, og vi ventet på middag, satt jeg og frøken enhjørning og så på mørket som la seg som et teppe over himmelen og så refleksjonen i vannet av kveldens første stjerner. Frøken enhjørning pratet om variasjonene i landskapet på vår planet, og om det var slike variasjoner å finne på andre planeter òg. Vi så de første ildfluene, og pratet om hvor mange hundre tusen lysår skinnet fra stjernene har reist for å bli sett av våre øyne, og da det var blitt så mørkt at flaggermusene fløy over hodene våre, fant vi fram vinflaska og ett glass til hver. Fiskene danset ved vannoverflaten og Chet Baker sang om sin kjære valentin. Vi var i India, på vannet et sted et sted mellom Kumarakom og Alleppey, og ventet på de andre til å bli klare for mat. Vi ventet, pratet og følte oss så små som den lille mauren som akkurat ble most mellom sidene i skriveboka.

Tid for tog.

Det er ikke alltid tid for tog, men sånn i åtte-tida en søndag i mars, er det så absolutt tid for tog. Og vi har fått senger, laken og air-condition - og vi koser oss . (og snart er det tid for lesing, snart, så fort toget begynner å kjøre). Og i det folk har funnet plassene sine, og naboparet har begynt å mate bebien sin, da er det tid for mannen med te å gå gjennom vogna og tilby alle pappkrus med masala chai, og vi sier nei, for det er ikke tid for te akkurat nå. 'Vi har allerede drukket mange nok kopper med masala chai i dag,' sier vi - og temannen går videre mens Bodil Niska fortsetter å spille saksofon. Og det har får hun lov til å gjøre hele den neste timen - minst. For Bodil Niska er så bra - spesielt på en togkveld en søndag i slutten av mars.