Husbåt.

Sitter på dekk og hører på Billie Holiday, og tenker. Litt på kjæresten, men mest på livet. Jeg tenker på at akkurat nå spiller trompetene litt for høyt på diskmanen - og jeg ser på minimauren som kravler over skriveboka. Jeg tenker på skjørtet som blir blåst opp av vinden - men mest av alt tenker jeg på at jeg er på verdens beste miniferie med de tre flotte vennene mine; frøken indiaski (søte, energiske, entusiastiske indiaski), han uten trønderbart (godhjertede, uskyldige og barteløse trønder) og frøken enhjørning (fineste enhjørning som er så morsom og omsorgsfull og smart, fornuftig og kul). Beste gjengen som er på tur - og 9 år gamle Linnea ser dette øyeblikket og tenker at 'å, det er jo sånn jeg vil ha det når jeg blir voksen!'. Men hun skjønte ikke at jeg ikke ville være voksen som 19-åring. Eller så er det 19-åringen som ikke skjønner at hun er voksen.

Og spesielt nå som jeg og han som er så flott har bestemt tur til Sør-Amerika neste år, er jeg så fornøyd med livet. Nå studerer jeg i India, om to uker kommer han, om ti uker reiser jeg hjem igjen , feirer 17.mai, jobber, drar til Budapest, jobber, drar på NU-leir, er frivillig på Øya, jobber, feirer jul i Dubai, jobber, og stikker til Amerika. Først Sør-Amerika, så Mellom-Amerika, og så Cuba, Mexico og forhåpentligvis vestkysten av USA før jeg kommer tilbake. Og da blir det jobbetid igjen, jeg og Odin kan flytte sammen og til høsten kan jeg begynne på sykepleierhøyskolen. Med mindre det blir slutt mellom Odin og meg, og jeg stikker til Budapest for å bli psykolog istedet. Tiden vil vise svar - men jeg har trua på at det vil funke. Jeg har trua på at det blir oss i en lang tid framover. Jeg har trua på at livet mitt - det blir så godt, så deilig, så fint.