Tjueto.

Det var så jævlig verdt det, fordi det ga meg tilbake en stemning jeg hadde savna. Det ga meg tilbake samme stemning som da jeg hadde vært i Afrika i et par uker og kom hjem, dro til frøken olajakke og drakk masse rødvin og røyka masse sigaretter i hybelen hennes. Da vi skulle på konsert, men ble fulle så én sovna og én sjangla rundt på konserten.

Det ga meg samme stemning, for nå skulle vi også på konsert, frøken olajakke og jeg. Hun har flytta nå, så vi fikk sitte i vinduskarmen blant pappesker og vi fikk bruke skåler som vinglass. Vi fikk se ut over den beste delen av hovedstaden og kaste sneiper ut av vinduet. Det var så deilig å bli full i en ny leilighet med hun som sier hun har savna meg og som har en egen sigg-eske. Sammen med typen hennes og typen min og herr stiletthæl og frøken haremsbukse.

Og så dro jeg på konsert, med samme band som vi hadde dratt helt til London for å se i fjor, med stort sett de samme folka og definitivt like mye alkohol i blodet. Det var noen der som sa at jeg måtte ha ørepropper og det var noen der som stjal vannkanner. Det var da vi møtte en krigsmann og da jeg og han som er flott gikk av på feil T-banestasjon på vei hjem og fikk lakseboller i håret og på klærne. Vi endte opp med å haike med en taxi til nærmeste togstasjon og rakk heldigvis det siste toget.

Det var en fin kveld, og jeg er så innmari glad for at jeg ikke er fornuftig nok til å droppe slike kvelder kun fordi jeg skulle jobbe dagen etter. For å være fyllesyk og sliten på jobb var definitivt verdt det. Det var så jævlig verdt det.