Det var en dag av kjærlighet.
Flyet hjem ble forsinket, og da jeg sto og ventet på bagasjen, skalv jeg nesten fordi jeg gledet meg så mye til å se dem igjen. Og da vi endelig fikk bagasjen, og gikk gjennom tollen, og fikk se mamma, pappa og lillebror, var det som en eksplosjon inni meg. De sto der med flagg og roser, og ropte og gråt. De var så glade for å ha oss tilbake, og vi var så glade for å være hjemme igjen.
Jeg hadde ønsket meg vafler, brunost og syltetøy i forsinket bursdagsgave - og da vi hadde kommet oss helt hjem, sto vaffelrøra klar. Vi spiste så mye vafler at vi nesten ble kvalme - og det var så fint. Lillebror sto på kjøkkenet, stekte vaffel etter vaffel etter vaffel, og fikk til slutt spist noen selv også. Da vi hadde spist hundreogfemti vafler hver, gikk vi alle sammen og hvilte oss et par timer.
Senere var det bursdagsfest, og vi var invitert, selv om alle regnet med at vi var for slitne til å komme. Det var vi ikke. Allerede da vi gikk ut av bilen, kjæresten og jeg, hørte vi roping og skriking og "Linnea!!!!" fra en innglasset balkong så doggete at man nesten ikke kunne se inn. Jeg har sjeldent, hvis ikke aldri, kjent meg så elsket som da de løp ned trappene og ropte og gråt og klemte og var i ekstase da vi kom inn i blokka. Jeg var overøst av kjærlighet - og så sinnsjukt glad for at vi valgte å dra på festen selv om vi nesten ikke hadde sovet på 36 timer. Og alt var som det skulle. Vi tre jentene satt ute på balkongen og prata, vi dansa, vi klemte, vi var så glade.
Og nå sitter jeg ved kjøkkenbordet, hjemme, det er så fint ute som det bare kan være når det er vinter, snø, kaldt og sol. Det kommer røyk ut av pipene, og sola har akkurat stått opp. Bilene er kledd i et tjukt snølag, og i senga mi ligger tre av yndlingspersonene mine. Jeg er så glad for at mamma sa hun kunne betale for taxien hjem, og jeg er så glad for at to av de beste venninnene mine valgte å sove tett sammen i en dobbelseng sammen med meg og kjæresten i natt.
Jeg er så overøst med kjærlighet i dag at jeg har sommerfugler i magen. Og jeg er ikke bakfull engang!
Flyet hjem ble forsinket, og da jeg sto og ventet på bagasjen, skalv jeg nesten fordi jeg gledet meg så mye til å se dem igjen. Og da vi endelig fikk bagasjen, og gikk gjennom tollen, og fikk se mamma, pappa og lillebror, var det som en eksplosjon inni meg. De sto der med flagg og roser, og ropte og gråt. De var så glade for å ha oss tilbake, og vi var så glade for å være hjemme igjen.
Jeg hadde ønsket meg vafler, brunost og syltetøy i forsinket bursdagsgave - og da vi hadde kommet oss helt hjem, sto vaffelrøra klar. Vi spiste så mye vafler at vi nesten ble kvalme - og det var så fint. Lillebror sto på kjøkkenet, stekte vaffel etter vaffel etter vaffel, og fikk til slutt spist noen selv også. Da vi hadde spist hundreogfemti vafler hver, gikk vi alle sammen og hvilte oss et par timer.
Senere var det bursdagsfest, og vi var invitert, selv om alle regnet med at vi var for slitne til å komme. Det var vi ikke. Allerede da vi gikk ut av bilen, kjæresten og jeg, hørte vi roping og skriking og "Linnea!!!!" fra en innglasset balkong så doggete at man nesten ikke kunne se inn. Jeg har sjeldent, hvis ikke aldri, kjent meg så elsket som da de løp ned trappene og ropte og gråt og klemte og var i ekstase da vi kom inn i blokka. Jeg var overøst av kjærlighet - og så sinnsjukt glad for at vi valgte å dra på festen selv om vi nesten ikke hadde sovet på 36 timer. Og alt var som det skulle. Vi tre jentene satt ute på balkongen og prata, vi dansa, vi klemte, vi var så glade.
Og nå sitter jeg ved kjøkkenbordet, hjemme, det er så fint ute som det bare kan være når det er vinter, snø, kaldt og sol. Det kommer røyk ut av pipene, og sola har akkurat stått opp. Bilene er kledd i et tjukt snølag, og i senga mi ligger tre av yndlingspersonene mine. Jeg er så glad for at mamma sa hun kunne betale for taxien hjem, og jeg er så glad for at to av de beste venninnene mine valgte å sove tett sammen i en dobbelseng sammen med meg og kjæresten i natt.
Jeg er så overøst med kjærlighet i dag at jeg har sommerfugler i magen. Og jeg er ikke bakfull engang!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar