Hadde jeg hørt at han holder på med en annen, hadde det knust meg. Bare tanken på det gjør at hjertet synker ned i magen på meg. Hadde jeg sett han holde rundt en annen, hadde det kostet alle kreftene jeg har å holde fasaden.
18.01.2012:
Hvis jeg bare ikke prater om han, ikke skriver om han og prøver å overse han så mye som mulig - på skolen, på facebook og overalt ellers, han forsvinner da, ikke sant? Det er sånn han blir borte, ikke sant?
29.01.2012:
Og nå tenker jeg at det var mange ganger som jeg kunne ha tatt mer avstand. Jeg kunne ha valgt å ikke bli med ut sammen med han. Jeg kunne ha valgt å ikke bli med inn i bilen. Jeg kunne ha reagert kraftigere da han tok meg på steder han ikke skulle ta på meg. Men jeg likte det jo. Jeg elsket det jo. Og det var dette som gjorde at jeg satt med en indre kamp hele kvelden.
Jeg er egentlig en ganske svak kvinne, er jeg ikke?
31.01.2012:
Gitarfyren: «Sorry, det er sånn markedsøkonomi fungerer. Hvis jeg skal kjøre deg, må du suge meg.»
Meg: «Da krever jeg det samme tilbake.»
Gitarfyren: «Jeg kjører deg jo.»
Meg: «Det er jeg som har vannpipa.»
Gitarfyren: «Du og vannpipegutten.»
Meg: «Da får du suge han óg da.»
03.02.2012:
Nå har jeg forstått det.
Jeg vil aldri komme over deg uten at jeg virkelig, virkelig prøver. Helhjerta. Og det gjør jeg ikke nå. Du har vært her i to år - da kan du vel være her i noen måneder til. Jeg liker spenninga slik det er nå. Du vet, når vi ser hverandre i gangene og du later som du ikke legger merke til at jeg er der, selv om du ser det jævlig godt. Når vi er på fest sammen, og vi overser hverandre helt til du blir tøff nok til å prate med meg. Jeg liker den spenninga, uansett hvor umodent det er av oss. Og du forblir en person jeg kan tenke på, være sint på, lengte etter. For å komme over deg, må jeg komme meg unna deg. Fysisk unna deg. Takke nei til vannpipekvelder, garasjekvelder, fester hvor du er. Men vi er i samme vennegjeng nå - jeg vil ikke takke nei til det. Jeg elsker jo stemninga med jazzen, samtalene og de andre folka. Jeg vil ikke gi opp det bare for å slutte å ha de rare følelsene rundt deg. Hvis du er kåt på meg, og jeg er kåt på deg - la oss gjøre noe med det.
05.02.2012:
Hvordan holder han ut med seg selv? Forrige gang var det "åh, Linnea, jeg er så kåt på deg.", det var hånd i hånd, lån av genser og gode kyss. Fint. Akkurat slik det kunne være. Men i kveld var det kun én. Vi var bare fire; frøken haremsbukse, gitarfyren, herr hippiebriller og jeg. Og han prøvde seg så jævlig. På frøken haremsbukse.
Hun satt på fanget hans, han holdt rundt henne, de prataprataprata og var noen hjerneceller ifra å kysse opptil flere ganger i løpet av kvelden. Og så bestemte de at hun skulle sove hos han. Mens jeg gikk rett bak dem. Og så bestemte de at de skulle sove sammen i enkeltsenga hans. Mens jeg gikk rett bak dem. Faen ass.
Jeg vet han ikke er forelska i meg, men hvem holder på sånn? Jævla fuckings rasshøl. Det er faen meg bare en uke siden det var meg han ville ha. Og frøken haremsbukse sa det samme - at når man endelig nesten er over ham, så tar han kontakt igjen. Faen.
Hvis i kveld ikke hadde skjedd, hadde jeg fortsatt vært der jeg var for lengelenge siden. Men det skjedde. Jeg er glad for at jeg fikk se at det skjedde. Og nå vet jeg ikke hvor jeg er.
11.02.2012:
Jeg tror jeg vet hvor jeg er. Men jeg vet også at det blir vanskeligere når jeg må vise han hvor jeg er. Når jeg må si at nei, jeg vil ikke ha han her eller sorry, jeg orker ikke å bli med ut hvis han er der. Takke nei til vannpipekvelder og garasjekvelder. Jeg må ha avstand, i alle fall i noen uker.
PS. Ja, det kostet meg alle kreftene mine for å holde fasaden. Og jeg klarte det ikke ordentlig engang.
Nå har jeg forstått det.
Jeg vil aldri komme over deg uten at jeg virkelig, virkelig prøver. Helhjerta. Og det gjør jeg ikke nå. Du har vært her i to år - da kan du vel være her i noen måneder til. Jeg liker spenninga slik det er nå. Du vet, når vi ser hverandre i gangene og du later som du ikke legger merke til at jeg er der, selv om du ser det jævlig godt. Når vi er på fest sammen, og vi overser hverandre helt til du blir tøff nok til å prate med meg. Jeg liker den spenninga, uansett hvor umodent det er av oss. Og du forblir en person jeg kan tenke på, være sint på, lengte etter. For å komme over deg, må jeg komme meg unna deg. Fysisk unna deg. Takke nei til vannpipekvelder, garasjekvelder, fester hvor du er. Men vi er i samme vennegjeng nå - jeg vil ikke takke nei til det. Jeg elsker jo stemninga med jazzen, samtalene og de andre folka. Jeg vil ikke gi opp det bare for å slutte å ha de rare følelsene rundt deg. Hvis du er kåt på meg, og jeg er kåt på deg - la oss gjøre noe med det.
05.02.2012:
Hvordan holder han ut med seg selv? Forrige gang var det "åh, Linnea, jeg er så kåt på deg.", det var hånd i hånd, lån av genser og gode kyss. Fint. Akkurat slik det kunne være. Men i kveld var det kun én. Vi var bare fire; frøken haremsbukse, gitarfyren, herr hippiebriller og jeg. Og han prøvde seg så jævlig. På frøken haremsbukse.
Hun satt på fanget hans, han holdt rundt henne, de prataprataprata og var noen hjerneceller ifra å kysse opptil flere ganger i løpet av kvelden. Og så bestemte de at hun skulle sove hos han. Mens jeg gikk rett bak dem. Og så bestemte de at de skulle sove sammen i enkeltsenga hans. Mens jeg gikk rett bak dem. Faen ass.
Jeg vet han ikke er forelska i meg, men hvem holder på sånn? Jævla fuckings rasshøl. Det er faen meg bare en uke siden det var meg han ville ha. Og frøken haremsbukse sa det samme - at når man endelig nesten er over ham, så tar han kontakt igjen. Faen.
Hvis i kveld ikke hadde skjedd, hadde jeg fortsatt vært der jeg var for lengelenge siden. Men det skjedde. Jeg er glad for at jeg fikk se at det skjedde. Og nå vet jeg ikke hvor jeg er.
11.02.2012:
Jeg tror jeg vet hvor jeg er. Men jeg vet også at det blir vanskeligere når jeg må vise han hvor jeg er. Når jeg må si at nei, jeg vil ikke ha han her eller sorry, jeg orker ikke å bli med ut hvis han er der. Takke nei til vannpipekvelder og garasjekvelder. Jeg må ha avstand, i alle fall i noen uker.
PS. Ja, det kostet meg alle kreftene mine for å holde fasaden. Og jeg klarte det ikke ordentlig engang.
05.02. fy faen. faen.
SvarSlett