Skolefri.

Dagene går inn i hverandre, men alle har sine særtrekk. Følelsen av å være ferdig med eksamen, å ha sommerferie - og å feire alt dette hos frøken indiaski, var fantastisk. Den var dagen vi sov litt, så på Friends og bli kjørt av en som ville forsvinne etter sommerferien. Dagen etter fikk jeg lappen - og kunne endelig kjøre lovlig rundt omkring, i nabolaget og overalt ellers. Så jeg kjørte, kjørte og kjørte, dro til hovedstaden, hilste på nevøen til frøken olajakke, tok karuseller på harry-festen og kjørte hjem igjen.

Så kom kvelden hvor familien var borte, og vannpipegutten, frøken haremsbukse, frøken englandsmodell og frøken cider danset hos meg, diskuterte drømmer og ble så slitne at vi ikke orket å hente dataladeren når den gikk tom for strøm.

Førerkortet ga meg frihet, og jeg feiret en endt jobbdag i jazzteltet med biljenta og soljenta. Og da det ble vanskeligere og vanskeligere å kun drikke en bitteliten sip av ølen hver gang de andre skålte, kjørte jeg hjem. Var hjemme alene med film og smågodt, brus og den fine, kjedelige katten min. Så lot jeg han klare seg selv, og dro på hytta til frøken haremsbukse. Vi pratet om Frida Kahlo, puslet pusslespill og drakk masse vin. Mistet sigaretter fra balkongen og solte oss da sola skinte. Hørte på fuglekvitteret, og mobbet kråkene for deres skriking i forhold til de andre fuglenes sang.

Så, dagen før videregående offisielt var over, kjørte jeg og frøken blomsterskjørt langt ut på landet, fant et deilig tjern og spiste pikniken hun hadde i kurven. Vi parkerte den røde bilen, og kjente på det iskalde vannet. Fniste av gutta som skulle være tøffe og bade, men som brukte et kvarter på å dyppe hele kroppen fordi de egentlig var kalde og feige, de òg. Vi spiste kake og fortalte om alt som har skjedd siden sist. Så rakk vi akkurat å dra hjem, finne en kjole og kjøre tretti minutter på svingeveier med palass i grøftekantene, nyte solnedgangen så mye at jeg nesten kjørte av veien og kom endelig fram til en av de gamle klassekameratene. Der var det avslutning, og selv om jeg dro fra dem i fjor, fikk jeg komme. Jeg gråt, vi lo, vi sang, vi så på bilder og vi holdt taler. Og så gråt jeg litt mer.

Tok bussen tilbake til hun med gårsbutikk dagen etter, med frøken blomsterskjørt som kjøpte poteter og jeg som kjøpte ved i gårsbutikken. Timene strakk ikke til, så jeg fikk ti minutter til å fikse meg før hovedavslutninga, og måtte feire etterpå. Kjørte rundt, og tjente litt penger - men tjente mest gode ord og en fin stemning. Det var fint, det var flott og jeg var fornøyd.

Etter det har det bare vært .. ferie. Deilig, etterlengtet og forhåpentligvis varm feire.