For to uker siden lagde jeg en liste om alt som var dumt, alt jeg ble trist over å tenke på - det som såra eller irriterte eller gnagde inni meg. Jeg måtte få det ut av hodet og ned på papiret, men turte nesten ikke se på lista i ettertid i frykt om at tristheten skulle forbli og gleden forsvinne. Så jeg lot listen være, visste at den var der, men overså den. Så, i dag, da jeg følte meg klar, så jeg gjennom lista - og selv om ingen av punktene hadde bedret seg, hadde situasjonen blitt bedre likevel. Jeg aktsepterer at de ikke spurte om jeg ville bli med, jeg måtte ha takket nei uansett. Jeg aksepterer at folk ikke holder det de lover, fordi ting kommer i veien, og det er greit - jeg elsker dem for hvem de er.
Og nå sitter jeg her med rabarba i kjeften, på jobb, mens sola steker og varmer og gleder utenfor, og det er fint og greit og digg, fordi jeg vet dette blir siste jobbdag på èn måned. Rabarba med helsikes mye sukker!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar