Hun kjeder seg. Alt er kjedelig, ingenting er spennende. Og hun er jævlig negativ, leser "22 tips for å bli lykkelig" men tenker at hun ikke engang gidder å prøve. Hva er det som skjer med henne? Hvor er livsgleden, de store smilene, alt?
Når hun er rundt folk er det som regel bedre. Ikke bra, ikke sånn hun liker å ha det, men bedre. Og hun innser at noen bare er tidsfordriv. Når hun sitter hjemme alene en kveld, spiller hun kabal og lurer på om hun ikke har noe bedre å gjøre. Så sykler hun seg en tur, men blir egentlig ikke noe gladere av det. Hun må forbi huset hans da, og hun tenker fortsatt på ham. Selvfølgelig på en annen måte, alt er forandra nå - men tankene faller fortsatt på ham innimellom. Snart er han borte. Snart er hun borte.
Og så kommer hun kommer hjem fra sykkelturen, og finner igjen plassen bak dataskjermen. Kanskje hun vil skrive en liten tekst? Kanskje hun vil snakke med noen? Kanskje hun bare skal fortsette å spille kabal. Prat eller kabal, prat eller kabal. Skrive litt? Nei, ingen inspirasjon. Kabal vinner, prat er bare tidsfordriv uansett. Skriving er bare tidsfordriv uansett. (Livet er bare tidsfordriv uansett).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar