Tranan. Byens beste nattklubb, byens eneste nattklubb. Vi hadde foreslått DJ Broiler og vannjenta hadde drukket tre elg. Da de stengte, møtte vi en alkis som bød oss på sprit og en fyr i bar overkropp. Vannjenta snurret rundt og rundt kjempefort mens frøken haremsbukse klemte han uten skjorte. Jeg tok bilder og herr hippiebriller passet på frøken haremsbukse, fordi han hadde hørt at mannen uten skjorte "alltid steller til med bråk". Politiet måtte si ifra at man ikke fikk sitte i blomsterbedet og jeg måtte si ifra at jeg ikke gadd å vente mer.
Neste onsdag var det ikke vannjenta og frøken haremsbukse, men fine kusine og jeg. Og herr hippiebriller, såklart. Han som skulle sjekke opp jentene, men kom med innrømmelser i taxien (om hvem som egentlig var søtest). Han som danset slik at alle rundt oss ble ukomfertable, og jeg danset med han. Han som ble så full at han spanderte drikke på oss alle, selv fremmede. Og jeg og fine kusine dansa til YMCA og fikk dansepartnere resten av kvelden. Vi drakk, vi lo, vi dansa, vi sigga og vi kyssa.
Og mens vi kjørte hjem, forbi den visne midtsommarstången og mens vi kjørte i 130 på rett-fram-veiene, strøk han meg på låret. Og vi stoppet ved verdens fineste kafé, drakk dyr kaffe og nøt utsikten. Alle måtte gå på do, fordi utedoen var den fineste vi hadde sett. Og alle måtte løpe opp bakken til vasken etterpå, for å teste kondisen (som var helt på trynet). Vi pratet med den søte kafémannen og tok noen sigg før vi dro videre. Stoppet ved det finfine røykestedet ved vannet, og vi fikk kontakt med en katt. Og da klokka var seint og det kun var noen timer til herr hippiebriller måtte stå opp igjen, sto vi i oppkjørselen min. Tok ut bagasjen fra bilen og kysset hverandre.
Noen dager senere ble herr hippiebriller med tilbake igjen, tilbake til sommarstugan ved vannet, med de mest fantastiske solnedgangene og de herlige kveldene. Med mygg og øl og rosévin til vi sjangler til lillstugan for å sove. Sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar