Idyll.
Han kommer inn på rommet med kaffe, og vi setter oss på verandaen med blomsterpotta som askebeger og fuglesang som musikk. Han har på seg skjorte og bukse, jeg har kun et teppe rundt meg. Sola skinner, og han påpeker at nabomannen stirrer på oss. Vi sitter der med sigg og kaffe, morgensol og hverandre - og livet kunne faen ikke vært bedre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Av en eller annen grunn får jeg sånn fri, rolig hippie-tid følelse av lese blogginnleggene dine. Ser ut som det ikke er noe i veien med hjerterota på dine kanter, i alle fall ;3
SvarSletthøyst elskede linnea, det er så fint å lese at det går bra med deg. du veit jeg alltid har heiet på deg og det vil jeg alltid gjøre: du fortjener dette så jævlig at jeg veit ikke hva
SvarSlett