Dagen da sjokolademelken smakte lollipop og popmusikken ga mening.

Dagen begynte med et morgenkyss i en dobbeltseng med bare én pute. Så kom jeg meg til butikken for å kjøpe tannbørste, inn på tannlegetoalettet for å pusse tenna, og inn til tannlegen for å fikse dem.

Så bar det hjem for å lage en avskjedsgave til fine, kjære stripegenser som dro til OL-byen to dager etter OLs slutt. Det bar hjem for å høre på 2000-tallets popsanger. Westlife og Shaggy og Christina Aguilea. Og for å se på bilder av oss fra den tiden.

Vi kjørte til flyplassen, og jeg ble overrassket over hvor rolig hun var. Det virket som hun skulle på helgetur, som om vi ville se hverandre neste uke, som om dette var normalt. Men det var alt annet enn normalt, for i koffertene hadde hun bagasje for et helt år. I koffertene lå alt hun ville trenge fram til juni 2013.

Selvfølgelig ble det noen tårer når vi forlot hverandre, men jeg vil jo besøke henne om en stund- og hun vil jo få det fint. Og i går pratet vi en halvtime. Jeg fortalte om dustegråt på grunn av dustehelse og dustemamma, og hun fortalte om storbyen og småbarn og bestemødre. Hun ga meg de ordene jeg trengte å høre, og jeg ga henne de ordene hun trengte å høre. Og så lenge vi kan fortsette sånn, med hvisking til hverandre over internett, så vil dette gå bra.

Og når hun vet mer om når hun er ledig, og jeg vet mer om når jeg er ledig, så bestiller jeg flybilletter, hører med månemannen om jeg kan bo hos han og kommer til henne. Så får hun vise meg storbyen. Det gleder jeg meg til.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar