Da den første snøen kom i år, satt jeg inne og gjorde en psykologi-oppgave. Jeg ble så glad da jeg så ut av vinduet at jeg løp og smilte og var tre år igjen. Jeg danset og sang «alle snakker sant» og pustet. Kald røyk kom ut av munnen og jeg var lykkelig.
Nå er snøen smeltet og energien gått ut av kroppen. Musikken har ikke den samme effekten som før. Jeg har begynt å bry meg om skole igjen. Jeg har innett at røykinga kanskje ikke er så lurt. Jeg har påtatt meg masse jobb for å tjene penger. Jeg er ikke like fri og jeg er ikke like lykkelig. Fornuftig? Vel, ja, men det er ikke det som betyr noe.
Snø, kom og la meg bli tre år igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar