Jeg satt på morgenbussen på vei tilbake til jobben – med en wienerpølse i den ene hånda, en pepsi max i den andre og med tre sjokoladeboller i veska. Jeg smilte fordi jeg kjente hvordan maten ga meg energi. Jeg smilte fordi jeg hadde overnattet hos frøken englandsmodell. Jeg smilte fordi jeg kjente meg igjen da bussen kjørte forbi busstoppet til både frøken olajakke og gatemusikantjenta, og jeg smilte fordi jeg kjente at livet var så bra.
Selv om jeg jobbet til klokka seint dagen før, fikk jeg like mye ut av dagen som hvis jeg hadde vært hjemme. Jeg kom meg til stedet som minnet om mitt eget sted. Jeg fikk nesten en veibeskrivelse, men før jeg egentlig forsto noe som helst gikk mobilen ut for strøm, så jeg ble stående alene på en bussholdeplass på et pisskaldt sted jeg aldri før hadde vært. Heldigvis tok det ikke lang tid før de andre kom – soljenta, frøken englandsmodell og de andre.
Selv om det bare ble et seksmannsparty, var det det beste seksmannspartyet jeg noen gang har vært med på. Klaging på do, røyking på terrassen, dansing i sofaen og stoler i ansiktet på kjøkkenet. Jeg og frøklen englandsmodell sang hvor skal du gå? du trenger en ny vei nå! så høyt vi kunne, og soljenta satte på en cover av Kent som vi danset fint til.
Så gikk vi hjemover, fant en hjulkapsel og et julebord som begynte å gå mot slutten. Vi løp inn, spiste litt kylling og sang og dansa til DDE sammen med femtiåringene og den unge gymlæreren frøken englandsmodell hadde på ungdomsskolen. Etter litt det går likar no og roi roi og E6, gikk vi hjem, pusset tennene, krøp under dyna og sov i noen timer.
Derfor smilte jeg på morgenbussen. Derfor tente jeg to av de fire lysene og tenkte at livet er akkurat sånn det skal være. Livet er akkurat så bra at jeg føler meg lykkelig. I dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar