Du óg?

Blir ikke du også dødsredd når du er i ferd med å bli forelska?

Blir ikke du også redd når du møter en som plutselig er fantastisk og det skjer så mye på en gang, og man kjenner hverandre ikke – men såpeboblene sprekker og når han spør om hva som skjer videre får du vondt i magen i frykt for at han skal si «takk for i går, det var veldig fint, men jeg tror ikke vi bør fortsette». Det er dritskummelt når man ikke vet hva man føler selv engang, slik at man i alle fall ikke kan forholde seg til hva han føler. Når man vet at såpeboblene sprekker ganske lett, men at de ofte forsvinner når du vet at han også er interessert. Er det ikke skummelt? Det skal vel ikke skje igjen? Blir ikke du også dødsredd?