Mot.
Det var noe av det skumleste jeg hadde gjort noen gang. Nesten like skummelt som da jeg sendte han en melding for litt over ett år siden og fortalte hva jeg følte. Det var som å åpne brystet mitt og gi han hele hjertet. Ingen vei tilbake nå. Ingen vei tilbake.
Jeg har sittet og lest i en time nå.. Noen ganger kommer innsikt utenfra, later det til. Du er tøff, jeg føler meg jævlig og stolt over å kjenne deg.
SvarSlett