Etter hun hadde dratt, ble jeg igjen på perrongen mens jeg pratet med meg selv. Fine kusina har dratt. Jeg kommer til å savne'a. Kommer til å savne'a skikkelig. Så tok jeg meg sammen, satt meg på sykkelen og syklet rundt barneskolen og forbi skøytebaner som snart smelter bort.
Helgen hadde bydd på så mye bra. Fine kusina hadde fått møtt de andre fine folka mine. Vi hadde vært i Oslo, og de andre trodde vi hadde dødd mens vi egentlig bare hadde gått fram og tilbake i Oslos gater. En annen kveld var vi hjemme og spiste pizza og godteri med familien. Gjorde ikke annet enn å slappe av, slik som i gamle dager. Sov lenge dagen etter og pratet masse. Vi forstår hverandre godt, fine kusine og jeg.
Og da hun hadde dratt, hørte jeg på deilige sanger mens jeg syklet forbi ungdomsskolen. Jeg sang høyt sammen med Lisa Ekdahl og trillet sykkelen opp den bratte veien hjem. Smilende. Jeg innså hvordan alt ville bli bedre nå. Med varmere dager forsvinner snøen og mørket og snart er det russetid og eksamener og så er skolen ferdig og nye eventyr venter. Festivaler og ferietid venter. Hytteturer med fyllesykling venter. Og imens jeg venter kan jeg drikke vin, meditere og imens jeg veter kan jeg søke på nye jobber og lese til prøver. Jeg tror dette blir bra, jeg. Jeg tror livet blir bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar