Jeg hadde nettopp kommet ut av bilen, med et hår som sto til alle kanter etter at jeg hadde holdt hodet ut av vinduet for å få mest mulig inntrykk av denne nye øya. Lukter, mennesker, esler, palmer. Og masse, masse vind. Bilturen hadde tatt lang tid, men det var så himla mye å se og høre og lukte og føle at hvert minutt var fint likevel.
Jeg hadde nettopp kommet ut av bilen, med hår som sto til alle kanter, og lillebror ropte "jeg vil bade!" mens han løp mot havet. Slike turkise, blå-grønne bølger hadde vi bare sett på bildene av øya før nå. Jeg gikk etter ham, satt meg på noen trestokker ved strandkanten.
"Vannet er superdeilig, kom du også, da!". Langs stranda gikk fem muslimske kvinner mellom fem og tjuefem år - alle i hijab. Jeg kan jo ikke bade, jeg har ikke badetøy engang. Kvinnene gikk mot oss, og så på oss. Lillebror maset igjen. "Linnea, vi er jo i Afrika. Du må jo bade!". Han hadde rett. Jeg måtte jo bade. Jeg ville jo bade. Så jeg kledde av meg til undertøyet og løp ut i vannet. Deilig!
PS. Jeg har aldri sett så store øyne før. En kvinne på 18 år som kler av seg i offentligheten - kvinnene med hijab syntes jeg var gæren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar