Filmkveld.

I kveld føltes livet mitt ut som en film. Jeg liker når livet føles ut som en film, min film.

Jobben var ferdig, oppgjøret på plass og dørene var låst. Veska hang over skulderen min. Nå skulle jeg hjem. Jeg måtte løpe, men jeg rakk akkruat bussen. Perfekt timing - sånn som på film. Anpusten og med musikk i ørene satt jeg på bussen. Gikk av på neste holdeplass, og ble imponert over stjernene. Verden hadde virkelig klart å lage en fin stjernehimmel i kveld! Og var det ikke omtrent så sterkt stjernene lyste i Afrika óg? Det var flott.

På vei hjem møtte jeg ikke bare frøken rødtelt og heiajenta, men også ei klassevenninne med hunden. Jeg hadde syklet og var anpusten. En liten prat hjalp. Og til slutt kom vannpipegutten syklende like pesende som jeg hadde gjort. Da vi var øverst i bakken, bestemte vi gave til lattergutten.
"Når skal vi kjøpe den da?", ropte han etter meg da vi begge hadde syklet hver vår vei.
"Jeg vet ikke helt. Hva med på torsdag?"
"Torsdag er fint!".

Livet mitt er en film. Min film. Men med reklameinnslag. Reklameinnslaget for i kveld er øving til psykologi-fremføring.