Slik lørdagskvelder burde være.

"Ba de ya - say do you remember.

Ba de ya - dancing in September. 

Ba de ya - never was a cloudy day."

Vi kom litt seint, stråhattjenta og jeg, så de andre hadde allerede kommet da vi kom fram. De satt på en madrass på gulvet og drakk vin. De hadde slått av lyset i taket, men tent stearinlys på bordet. Bursdagsbarnet åpnet gavene sine, og satte den nye kaktusen ved siden av de gamle kaktusene - slik at de kunne bli venner.

Jeg satte meg på madrassen med jentene og snakket om Markveien, haremsbukser, små melkekartonger fra barneskolen og spanske vannpipebarer. Med rødvin, pils og sterke saker i eggeglass. Sørlandschips og deilig jazz på anlegget. Ballettdansing på kjøkkenet med Bach på pianoet. Snoking på loftet. Nye klassekamerater, som smilte stort og hoppa høyt da jeg fortalte at jeg skulle begynne i klassen deres.

Etter å ha prøvd å prate med gitarfyren store deler av kvelden uten hell, fikk jeg nok av han. Jeg hadde ikke tenkt til å prøve meg på noe, jeg vet at han ikke har følelser for meg. Men jeg ville prate med han, bli venn med han igjen. Han var uinteressert og teit, unngikk all blikkontakt og byttet plass hvis jeg kom for nære. Han ville ikke ha noe som helst med meg å gjøre. Vannpipegutten merket det, så han foreslo at vi skulle få oss litt frisk luft. Vi gikk ut en tur, den beste guttevennen min og jeg. Vi la oss ned på bakken og prata om alt som var vondt akkurat da. Vannpipegutten lyttet og forsto, og sa de ordene jeg trengte å høre. Han gjorde alt bedre. Jeg bestemte meg for å ikke la gitarfyren ødelegge mer av kvelden. Så vi gikk tilbake, og jeg ble med på dansegulvet i stedet – med Earth, Wind & Fire som sjefer.

Vi dansa og dansa. Dansa med han med rødvinsflekker på skjorta, han som tar av seg slipset og skjorta når han har fått i seg nok øl – og dansa med meg i bar overkropp. Han som er så himla kjekk. Han som kyssa meg da de andre var nede og spiste kake. Han som la seg tett inntil meg på den smale sofaen da vi skulle sove, holdt rundt meg og pusta meg i håret hele natta. Vi dansa og dansa, og var konge og dronning av dansegulvet.

Morgenen etter, satt vi alle sammen rundt kjøkkenbordet med pulverkaffe, ristet brød og deilig pianomusikk fra gitarfyren. Vi rydda huset og dro. Kjørte en Volvo 240 på en grusvei med åkere på hver side av veien og med fem fine folk i bilen. Med åpne vinduer og analysering av julesanger. Livet var som det skal være.