Sånt som får livet til å smile idag.

Å våkne opp fyllesjuk og tørst, og smile til finekusine som passa på når det trengtes og ga meg over halve av senga som egentlig er alt for liten til to. Å spise knekkebrød med nugatti mens jeg ser på en ekte fødsel på tv som er så smertefull og vakker at jeg begynner å grine.


Å ta toget til Oslo med en Ivo Caprino-togkonduktør. Å gå forbi en fantastisk gatemusikant som fyller Oslos gater med herlig saksofonmusikk. Å sette seg på toppen av Akershus Festning med to av de kuleste jentene i verden. Sitte og drikke rødvin av Kardemommeby-pappkrus. Kjenne solen i øynene og se utover hele Oslo-fjorden. Høre musikken til en kafé som virkelig ikke kan bestemme seg om de vil spille hip hop eller jazz, og le av det.


Å si hadet til finekusine og vinke til toget, selv om hun ikke ser det. Så legge seg i Slottsparken fordi stråhattjenta ble brisen av vinen. Slappe av. Snakke om kjærligheten. Hvor vondt og fint det er. Hvor dustete og fantastisk herlige guttene er. At jeg kyssa han jeg er forelska i igår. At han ikke husker det, og at det kanskje er bra.


Å komme hjem til en mamma som er brisen og glad fordi hun har fest med vennene sine. Gå på rommet mitt, min egne fine hule. Sette på de fine lysene i taket og gå ut på balkongen min. Se at det er en alt for fin kveld til å sitte inne for seg selv. Å ta på meg ullgenser, hente sykkelen og sykle rundt i det stille boligstrøket. Høre på Edith Piaf og føle at sykkelen går for lett til at jeg kan skade meg. Livet er for lett til at jeg kan skade meg. Akkurat nå.


Å komme tilbake etter måneskinnsturen, hente jordbær og sjokolade og småprate med brisne 45-åringer. Krype tilbake til hula mi, spise sjokolade og høre på musikk jeg hadde glemt var fin. Prate lenge med stråhattjenta som har blitt svimmel fordi hun har snurra rundt på rommet sitt med ullgenser. Jeg snurrer rundt på rommet mitt, på den andre siden av kommunen, i ullgenser - og elsker det.


Dette får livet til å smile idag.