Ikke tid. Ikke krefter. Ikke noen ting. Skulka første time i dag. Røyka i andre. Jeg røyker ikke. Det blir for dumt, sier hodet mitt. Likevel sto jeg der sammen med frøken olajakke og røyka. Ble svimmel. Det føltes godt.
Og nå sitter jeg alene i klasserommet. Med tjue andre rundt meg, men med Janis Joplin i ørene – høyt, høyt, høyt. Isolerer meg fra resten av klassen, later som det er meg verden handler om. Akkurat nå skal verden få lov til å handle om bare meg. Andre skal få sin stund senere.
So come on, come on, come on, come on, come on
and cry, cry baby, cry baby, cry baby!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar