Planen var å bli hjemme og øve til historieprøve. Planen var å være fornuftig og flink, som jeg har vært helt siden mor og far kom tilbake. Takk, livet, for at jeg fikk en mer spennende kveld enn som så. Takk, livet, for at jeg fikk oppleve noe annet.
Russekro. Jeg var vannjenta for en kveld - null problem. Men først; en måneskinnstur. Få var kommet, og kjæresteparet kranglet. Skrek, gråt, gikk fra hverandre, kysset. Jeg gikk ut, drakk litt av hvitvinen og pustet. Inn gjennom nesa, ut gjennom munnen. Akkurat som i meditasjon, men i en gående tilstand og med øynene åpne. Jeg var tilstede i den fysiske verden samtidig som fokuset var inn mot meg selv. Dette var behagelig. Deilig, frisk luft som kilte i nesa.
To timer senere var rødvinsglasset også drukket opp, dansene var danset ferdig, folket var pratet med, og det var på tide å komme seg hjem. Togene hadde lagt seg og sjåførene var dyre. En lang kveldstur sto for tur. Himmelen viste sine millioner av stjerner og månen hvilte på en stor sky. Stillhet. Det finnes ingen stillhet så behagelig som når gatelysene er skrudd av, verden sover og en vet at en har tre kvarter å gå i denne stillheten.
Til slutt kom jeg hjem. Låse meg inn i huset og gikk inn i hula mi, til en god og varm seng. En, to, tre timer til jeg skulle stå opp. Velkommen, du fine morgendag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar