Herlig.

Jeg så på en teaterforestilling midt i uka sammen med tre mennesker som jeg var veldig spent på hvordan det ville være å se en teaterforestilling med. Det gikk faktisk veldig fint. Jeg hoppet ikke fullstendig av, ble ikke dum, teit og stille slik som jeg hadde fryktet å bli. Etterpå møtte vi frøken haremsbukse som hadde vært på en meditasjon- og yogatime – hun hadde kommet i kontakt med sitt indre. Derfor hoppet og danset hun til deilig fiolinmusikk som fylte Karl Johans gater klokka 22 på en onsdagskveld.

Jeg tok toget til og fra teaterforestillingen med en jeg var veldig usikker på hvordan det ville bli å ta tog med. Det gikk faktisk veldig fint. Jeg fikk vondt i magen, ble skjelven i hele kroppen, men jeg gjorde det. Jeg tok opp det som var vanskelig å ta opp, og nå føles det fint å ha sagt det. Om samtalen vil endre noe som helst får jeg ikke se før om en stund – men det var deilig. Deilig å føle at det ble ordna opp i. Så kjørte han meg hjem, og alt føles så bra. Så befriende. Det er gjort. Vi er venner. Vel… nesten, i alle fall.