Folka mine hadde planer om alle tinga jeg skulle bli. Gå på skolen i tjue år, for siden bli som de.
Jeg har alltid drømt om å være på en fest med kule folk med Raga Rockers som musikk. Prate om politikk og Grünerløkka. Ha på kule klær og drikke øl og vin. Danse kult – sammen med den kjekkeste jeg vet om. Nå har jeg gjort det. Gitarfyren satte på ”Når knoklene blir det gele” og vi sang det vi kunne og brydde oss ikke om resten. Vi prata om så mye kult, de prata om så mye kult. Vi var skikkelig ordentlige kule. Og han kysset meg faktisk, han kjekkeste. Jeg har brukt Linnea som dyne i natt, jeg. Han sa det rett ut til alle vennene sine, uten anger eller skam. Han ser fortsatt på meg og smiler, han kjekkeste. Da blir jeg fylte med en ”fy faen, jeg får til det jeg vil”-følelse.
To uker seinere, synger jeg samme sangen en gang til. Enda en frustrert middelklassegutt som vil ofre seg for scenen. Men denne gangen er det sammen med nye folk. Folk som røyker sterke saker på morningen og hører The Beatles på LP-spilleren. Folk som har konsert med bandet sitt og som presser seks stykker inne på ett lite rom. Det er så fint det også. Folk som bruker hippiebånd og har kinnskjegg. Jeg har aldri sett kinnskjegg være så fint før.
For lykken er et badekar med lunkent vann og såpeskum. Frihet og rettferdighet er at alle bor i blokk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar