Istad så vi på familiefilmer fra den gangen lillebror ikke kunne si r og jeg gikk med lilla strømpebukser. Den gangen mamma hadde kulemage og pappa var verdens stolteste far og beste sekkebærer. Da jeg fortalte mamma at "jeg tror det er pappa som er julenissen" og da jeg lo og lo og lo fordi pappa gjorde meg lykkelig.
Etterpå satt vi der i stua alle fire, og så på hverandre. Plutselig hadde vi fått gjenoppleve år og hendelser vi hadde glemt at hadde skjedd. Vi innså at vi var en så koselig familie, at vi er en så koselig familie. Og at vi fortsatt er de samme menneskene som vi så på filmene, bare litt mer utviklet. Vi satt og så på hverandre, vi lo og vi smilte med plaskende øsepøseregnvær utenfor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar