Når man griper muligheter

... som resulterer i en tipp-topp-tommelen-opp-helg.

I første time satt jeg med lattergutten og frøken olajakke med pultene mot hverandre, slik som på barneskolen. Vi hadde ikke lærer, så jeg brukte hele timen på å spise et polarbrød med brunost – og fant ut at jeg virkelig hadde glemt hvor godt ferskt polarbrød og deilig brunost kan smake.

Linnea, du har navnedag i dag! Jeg skrev det opp i kalenderen min, sånn at jeg ikke skulle glemme det. Gratulerer! ropte frøken haremsbukse fra andre siden av gangen mens hun løp mot meg. Vi ble stående sammen med noen til resten av friminuttet bestemte at dette måtte feires. Etter skolen skulle vi på kafé, navnedager må feires.

I spisefri var det fredagsmøte. Endelig ville folk være verter for afrikanerne som kommer. Endelig fikk vi valgt en nestleder. Endelig valgte vi hvilke poster vi skal ha når det gjelder. Fantastisk. Og da jeg kom ut, skinte sola. Det varmet både innvendig og utvendig fordi det var så himla vakkert ute. Stråhattjenta satt ute med herr tamburin og gatemusikantjenta, og jeg ble vinket bort til dem. De var fine og koselige, og etter hei og vink og klem og kos, gikk jeg videre til bordet hvor frøken olajakke, lattergutten, frøken haremsbukse, den kjekkeste gutten på skolen og resten av gjengen satt. Jeg var så glad fordi alt var så fint, møtet hadde gått så fint, været var så fint, vennene mine var så fine, jeg var så fin. En av de ba meg slutte å være så jævla positiv, og lattergutten kjeftet på ham fordi det er flott at man er positiv. Altså, det er flott at man er positiv når det føles riktig! Med de ordene i tankene smilte jeg til den kjekkeste gutten på skolen, fikk et smil tilbake og vi gikk inn til timen.

Etter film om slanking og psykologi var skoleuka ferdig. Prellemann skulle snart til optikeren, frøken olajakke hadde glemt gymtøy, stråhattjenta var ferdig med en innlevering og herr sjonglør skulle jobbe på bakeriet. Derfor bar det avsted til bakeriet. Jeg fikk en kaffe mocca med et hjerte laget av sjokoladesaus på toppen av skummet, en meksikanerhatt på hodet, et halvt varmt smørbrød og en kake til å spise opp-ned. Gratulasjoner på navnedagen og ekte lykke i hjertet. Dette var så innmari bra.

Etter å ha spist opp, tok jeg toget til Oslo. Jeg kom fram til Friends Fair Trade, og satt i sola mens jeg så på de siste forberedelsene til kvelden. Hørte på lydprøvene og luktet den indiske curry-retten som ble laget på kjøkkenet. De fleste stresset med å bli ferdige. Jeg satt og så på notatene mine. Klokka 18 var det min tur å skinne. Så da klokka passerte 18, fikk jeg en rose på scenen og ønsket alle velkommen til Kulturnatta hos Friends Fair Trade. Gi Zwai en varm applaus, alle sammen! Dette var min måte å hjelpe til.

Etter en liten stund dukket stråhattjenta opp. Vi spiste indisk curry og hørte på flinke artister. Så kom frøken olajakke, prellemann og teorikursjenta også - og de drakk øl fra Jamaica, Mexico og Thailand. Jeg og stråhattjenta la merke til to ekstraordinære fyrer – begge med dreads. Frøken olajakke skvatt til. De der kjenner jeg jo! Vi prata med dem resten av kvelden, digga til musikken med dem. Jeg gikk litt brisen opp på scenen siste gang, takket alle for i kveld og henta gratis rødvin og øl til mine venner. De ble glade og vi ble mer brisne. Sto sammen med dreadsgutta og vugga til musikken. Lagde leirbål med tre lightere i midten av en sirkel av sju stoler.

Så tok jeg, frøken olajakke og stråhattjenta bussen til frøken olajakke. Frøken olajakke prata med 1881 og bestilte den beste pizzaen de hadde i området. Så satt vi på kjøkkenet og spiste pizza, fortalte hverandre hemmeligheter og mye som egentlig ikke var så hemmelig.

Morgenen etter våknet jeg av at stråhattjenta pjuska meg på armen. Frøken olajakke stakk hodet inn døra til soverommet, og vi satt i sengene og prata helt til vi ble sultne. Da gikk vi på kjøkkenet og spiste kantareller som frøken haremsbukse hadde plukket, rundstykker, kavringer og drakk te med honning.

Jeg og stråhattjenta dro til Oslo og kjøpte alt for store ullsokker, perler til å henge på russebuksa og en mobil til gatemusikantjenta. Vi gikk innom Unge Kunstneres Samfund og fulgte Akerselva mot Grünerløkka. Der kjøpte vi solo og boller, og spiste mens vi gikk innom fine butikker.

Etter å ha kommet hjem og spist sushi med mor og far, syklet jeg til en konsert, fikk billetten gratis og fikk med meg siste delen av konserten. Ble kjørt til han uten dreads med stråhattjenta, han som skulle ha fest med folk fra konserten. For første gang gikk det veldig fint å åpne vinen, så var vi i gang. Vi satt ute på verandaen med pledd, te, vin, øl, sigaretter og mye. Inne dansa de og hadde fått med lillebrødrene til herr tamburin. Brødrene hadde blitt tegna med tusj i panna og fikk smake drikke, før de fikk beskjed om å dra hjem. Det gjorde de, og det var fint. Det ble mye prat med nye mennesker, og det var fintfintfint. Herr hippiebånd drakk ikke, men han røyka mye, og alle syntes det var greit.

Så gikk vi hjem til herr tamburin; stråhattjenta, herr tamburin, gatemusikantjenta, herr afrikaskjorte, herr hippiebånd og jeg. Madrasser på gulvet og klær som pute og dyne. Seks personer i et rimelig lite rom. Det gikk fint. Jeg sov ikke så veldig godt, men herr hippiebånd, som hadde sovet sammenkrøpet i sofaen, hadde nok hatt en tøffere natt enn meg. Han var så himla kjekk.

Vi spiste frokost, lagde kaffe av den vanskelige kaffemaskinen og pratet om Berlin og Sri Lanka. Faren til herr tamburin fortalte om hvordan det var å studere i Berlin når muren falt i 89, og jeg og gatemusikantjenta pratet om hvorfor kuer er hellige i India.

Etter frokost gikk vi ned. Holdt ett minutts stillhet for å hedre Jimi Hendrix, som hadde dødd på denne datoen. Herr tamburin hadde et billiardbord og en bar med LP-samling i kjellerstua. Vi klatra ut av vinduet og satt tett sammen. Røyka og drakk kaffe. Coffee and conversation. Noen røyka sigaretter, andre røyka mye. Klokka tolv på en søndag tidlig ettermiddag. Vi sang med på Raga Rockers, og skrudde etterhvert på The Beatles på høytaleren. Så gikk vi inn, satte oss i sofaen og nøt livet med søndagsitar og The Beatles som herrer over stemningen. Jeg leste Natt&Dag, og fikk vite at denne hipster-avisa ikke var så verst som noen påsto. Vi prata. Slappet av. Lyttet. Sang. Gjorde akkurat det man burde gjøre en tidlig søndag ettermiddag. Så på klokka, fant ut at vi ikke orka å stresse til bussen. Vi tok neste bussen. Måtte løpe det siste stykket, men vi rakk det. Herr hippiebånd var så kjekk da han smilte fordi vi rakk det – og fordi han bestod enda en av testene i om han var med i bandet.

Så sa vi hadet til gatemusikantjenta og herr afrikaskjorte, og det ble bare jeg og herr hippiebånd igjen. Vi prata om fremtiden – han skal bli gatemusikant og jeg skal bli eventyrer. 

Fra bussen sykla jeg på den svarte damsykkelen med stråkurv i regnet. Hørte på Norah Jones. Come with me. Together, we can take the long way home.

Fint liv. Fin helg. Fine folk. Fantastisk.