Søndagens blomstereng.

Jeg plukker blomster hver dag, fordi jeg har en hel blomstereng innenfor huden. Inne i meg vokser det solsikker, fioler, liljekonvaller og blåklokker. Hestehov, tulipaner, prestekrager og hundekjeks. Hver morgen plukker jeg den perfekte kombinasjonen. Hver morgen blir jeg en unik blomsterbukett.

Først plukker jeg den viktigste blomsten av dem alle. Den store solsikken. Solsikken gir meg styrke. Solsikken gir meg selvtillit og troen på meg selv. Så legger jeg ved noen hestehover. Hestehoven gir meg optimisme og tro på at alt ordner seg. Hundekjeksen gjør meg avslappet og fiolen passer på så jeg ikke glemmer å prioritere riktig. Blåklokkene lar meg forstå det vakre i alt og tulipanene minner meg på at alt ikke trenger å være så himla seriøst. Prestekragene minner meg på å elske de jeg er glad i og liljekonvallene lar meg være ydmyk og beskjeden. Det er en viktig kombinasjon, og bukettene blir aldri helt like. Alt har sin påvirkningskraft. Nye mennesker føyer til flere prestekrager i buketten, mens en sviktelse kan drepe mange hestehover.

Best blir dagen når alle blomstene blir plukket. Min bukett er fullkommen når alle blomstertypene er med. Når fellesskapet er oppnådd og deres farger og egenskaper får påvirke hverandre i harmoni. Da blir mitt liv som en endeløs blomstereng.