Han uten dreads overser meg mens han venter på heisen. Jeg sitter her, han vet at jeg sitter her. Oppførselen hans er så teit og morsom at jeg sitter bak resepsjonen og ler for meg selv. Fniser. Jeg gidder ikke bli sur, den oppførselen fortjener ingen triste tanker. Jeg kjenner ingen aggresjon, bare latter. Han er teit. Og litt patetisk.
Men håret hans ser bra ut når det flagrer i vinden!
linneus, du gjør meg glad :)
SvarSlett