Kvelden før første advent.

Jobben var over for i dag, og kvelden hun hadde vært så spent på sto for tur. Hun visste ikke helt hvor hun skulle gå, men kartet hadde vist henne retningen. Da hun ble usikker, skimtet hun herr six-pence bak noen trær, som kom gående mot henne. Han og hunden. Han viste vei, og hun fikk prøve den fantastiske isbitmaskinen i kjøleskapet hans da hun kom fram. Hunden bjeffet og gitarfyren og vannpipegutten kom inn døra. De åpnet noen pils og kvelden var i gang. Etter prat om Berit-uværet og løkringer, kom herr hippiebriller. De sang «When the Saints Go Marching In» sammen - trestemt. Rødvinen var god og alt kunne skje. Gutta spurte om hun ikke hadde noen venninner som ville komme, men de innrømmet etterpå at de egentlig var glade for at hun ikke hadde det.  

Det var fem gutter og henne – alle ga henne fin og behagelig oppmerksomhet på hver sin måte. Herr six-pence var snill og søt og kom med kaffe og konjakk til dem, lot henne sitte i armkroken hennes og sovne på fanget hans. Vanpipegutten stekte egg, spanderte rødvin og la seg på gulvet med henne. Månemannen kom litt sent, ga henne fine blikk, klemte seg hardt inntill henne da de satt i sofaen og lot henne stryke han forsiktig over hendene i smug. Herr hippiebriller spilte gitar fint og danset teit. Gitarfyren hadde kjøpt nye klær og var pent kledd. Han ga henne mer oppmerksomhet enn vanlig og strøk henne i håret og over bena når de lå over hans.

Vannpipegutten ville ut en liten tur, så hun ble med. De pustet, la merke til stjernene og danset riverdance. Ga hverandre en gigaklem og gikk inn igjen. Så ble alle sulte, så de bestemte seg for å gå til bensinstasjonen for å kjøpe mat. På veien, hvor det var helt mørkt, søkte gitargutten etter hånda hennes, og da han fant den, holdt han i den en liten stund før han slapp taket og gikk videre. Han spurte om hun hadde lyst til å ligge oppe med ham lenge i natt og diskutere og krangle med han. Det ville hun, men da de kom tilbake ble de trøtte. Hun sovnet nesten på fanget til herr six-pence og gitarfyren gikk og la seg. Hun ville følge etter ham, men lot være. Først da vannpipegutten og herr hippiebriller hadde gått, listet hun seg inn på rommet til gitarfyren. Han hadde ikke sovnet. Der ble hun helt til han måtte hjem for å reparere bilen sin og hun måtte tilbake på jobb igjen.