Når vi later som vi lever er når vi dør.

Så fint, så fint, så fint. Jeg får lyst til å ta ut sykkelen av vinterboden, kaste meg på den, sykle runden jeg pleide å sykle, tenke tanker jeg pleide å tenke og høre sanger jeg pleide å høre. Alt er på nytt igjen nå, men på en langt bedre og finere måte enn sist. Jeg er ikke forelska i han, jeg er forelska i følelsen av å være forelska. Jeg lengter etter å lengte.