Det er nok nå, er det ikke?

Det kjennes ut som jeg hele tiden tar ett skritt fram og to tilbake når det kommer til gitarfyren. Jeg hørte en gang at "å lære er å erfare noe som resulterer i at man reagerer annerledes ved lignende situasjoner senere". Jeg lærer jo ikke! Jeg går i samme fella hele tiden, og jeg er der igjen. Der jeg var for lenge siden.

Hodet mitt har heftige diskusjoner med seg selv om dagen. Jeg tar et dypt inn-pust. Jeg vet at jeg fortjener bedre enn å være hans lille dukke som han tar fram når han kjeder seg, og jeg vet at det er det jeg er nå. Han sa det til og med til meg i natt; at han har brukt meg. Jeg vil ikke være den dumme, svake jenta som han kan komme til når han er full og vil ha seg noe. Jeg vil ikke være den dumme, svake jenta som venter på han, selv om jeg vet at han aldri vil elske meg. Jeg vil være sterk. Jeg vil være en sterk, selvstendig kvinne – og jeg er ikke det nå. Jeg vet at jeg ikke er det nå.

Og er det ikke sånn at man bør komme seg unna det som ikke gjør en lykkelig? Jo, det er det. (Og jo, jeg skal det.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar