Ja-kopp, tja-kopp og nei-kopp.

Vi satt på trikken, frøken olajakke og jeg, og det var så godt. Vi visste ikke hvor vi ville ende opp, men det var ikke så farlig heller. Det som betydde noe var at vi var sammen, at det var fredag kveld og at vi skulle finne et sted som var fint og koselig.

Etter trikk hit og dit, prat om tekster og venner, lengsel og hverdag, fant vi gatemusikantjenta, og vi satte oss på en kafé. Ute var det var mørkt, og ved siden av oss satt fire jenter som fniste og feiret sex-liv med kake.

Gatemusikantjenta pratet om flytflytflyt, mens jeg og frøken olajakke pratet om venner som har forandret seg og om kjærligheten. Om hvordan den suger akkurat nå, og om hvor gjerne vi vil møte nye mennesker.

 

Og da gatemusikantjenta måtte dra hjem, gikk jeg og frøken olajakke til puben over gata og drakk vin. Et glass ute, et glass inne og et glass til. Til sammen var det akkurat passe.

Vi var ja-kopp, tja-kopp og nei-kopp den kvelden, og det var bra. Det var fint, og drittkebabfyllemat med småbarnsforeldre var helt ok det også.