Minuttet fra 23.59 til 00.00 den 31. desember er nok det minuttet i året hvor folk i verden gir hverandre flest klemmer. Alle, uavhengig av religion, alder og fødested, ønsker det nye året velkommen. Med fyrverkeri, med lys, med drikke, med hverandre. Med klemmer og ønsker om et godt nytt år. Men hva hvis man ikke var våken på tolvslaget? Da de andre var ute, tente opp fyrverkeri og klemte hverandre, lå jeg alene i en dobbelseng i et mørkt rom. Sov. Håpet at noen ville si ifra til meg at de skulle ut. Men de gjorde ikke det, fordi de ikke visste at jeg lå der. Jeg trodde ikke noen ville merke at jeg forsvant hvis jeg slappet av i ti minutter. De merket det, fordi de ti minuttene ble til en og en halv time – og jeg våknet en time for seint. 00.49 – 1. januar 2011. Ingen klemmer, ingen godt nyttår, Linnea!. Bare åh, du lever! Vi har vært bekymra for deg!
Jeg hadde ikke følelsen av at det var et nytt år, så jeg valgte å utsette det et døgn. Den 1. januar 2012 klokka 23.04 gikk jeg derfor ut på balkongen min, i morgenkåpe og høye, røde sko. Med haremsbukse og med te i den ene hånda og stjerneskudd i den andre. Slik ønsket jeg det nye året velkommen. Med et stjerneskudd, smil, te, høye sko og morgenkåpe. Og så – et stjerneskudd til, fordi det var fint at det bare var jeg på balkongen og ingen klemte meg eller ønsket meg godt nyttår. Jeg vet jo at de ville ha gjort det. Jeg vet jo at de er glade i meg. Og noen ganger er det fint å tenke at bare seg selv, bare meg – det er godt nok.
GODT NYTTÅR!
SvarSlettæsjæsjæsj, unnskyld! jeg erindrer at jeg ønsket deg godt nyttår med en klem, og hvis jeg husker helt feil, så gjorde jeg det sikkert fordi jeg var så glad for å se deg i levende live. jeg er glad i deg, linnea! godt nyttår.:)
SvarSlettså jævlig vakkert og trist og fint. du er bra, linnea. og jeg syns det er mer enn sykt fint at du hadde din lille velkommen-2012-stund meg deg selv klokka fire over elleve.
SvarSlett